Anmeldelse av Dominion

Det har blitt ganske lenge siden forrige post nå, og en av grunnen til det er nettopp Dominion: Dominion er et veldig artig spill, men det er ikke så veldig mye å si om det i ettertid. Så, her er en anmeldelse av spillet.

Informasjon

• Antall Spillere: 2-4; Kan utvides til 6 spillere med utvidelse.
• Tid: Ca 10-25 min per spiller; avhengig av erfaring og hvilke kort man spiller med
• Spilltype: Stokk-bygging, sannsynlighetsmaksimering.
• Pris: 350-500 kr
• Språk: Spiller finnes på norsk, men enkelte oversettelser er litt uheldige.
• Vanskelighetsgrad (Regler): 1. – Reglene er veldig enkle, og du vil kunne spille etter å ha lest anmeldelsen eller en 2 minutters innføring i starten av spillet.
• Kompleksitet (Strategi): 4 – Det er ganske lett å spille relativt effektivt i spillet, men for å mestre spillet er det en del dybde å sette seg inn i.

Innhold

• 500 Kort, bl.a.
  • 130 skatte-kort
  • 48 seiers-kort
  • 252 Befalings-kort
• Oppbevaringsboks til kortene (som faktisk fungerer meget bra)

Tematikk (3/5)

I spillet er man en hersker som skal utvide og forbedre sitt landved å kjøpe bedre kort underveis i spillet. På slutten er det den herskeren som har de mest luksuriøse omgivelsene som vinner, men for å komme dit så man først kjøpe kort som gjør nytte for seg; enten ved å gi deg mere å handle for eller andre nyttige effekter.

Mekanikken og tematikken er ikke direkte knyttet sammen på noen måte; spillet kunne fungert like bra med en annen tematikk, men alt i alt synes jeg det fungerer ganske bra. Man får faktisk litt følelsen av at man sitter og bygger opp noe; og selv nye spillere som ikke helt vet hva som er rett, vil likevel føle at de gjør noe og har fremgang.

Mekanikk

Dominion er et kortspill, hvor hver av spillerene spiller ut sin hånd i rekkefølge. En hånd spilles veldig enkelt med at man kan utføre en beordring (spille et kort som gjør noe), før man kjøper et nytt kort (som går i kastebunken) med de resterende skatte-kortene man har igjen. Så kaster man både de brukte og eventuelte ubrukte kort, før man trekker en ny hånd og det er neste spiller sin tur. Når man trenger å trekke et kort, og bunken er tom, så stokker man bare bunken over kastete kort. På denne måten kjøper man kort som kan komme til nytte senere i spillet.

Spenningen i spillet kommer hovedsaklig gjennom at for hvert spill velges det ut 10 av de 25 tilgjengelge kortene, som har varierendes funksjoner. Enklete kort gjør at du kan angripe dine motspillere, eller de gjør at du kan kvitte deg med dårlige kort slik at du øker den gjennomsnittlige mengden skatte-kort du trekker hver runde. Den vanligste nybegynner-feilen i spillet, er å gå for hardt inn for å kjøpe kort som gjør noe fremfor skatter som gjør at du kan kjøpe de gode kortene.

Interaksjon (2/5)

For det aller meste, så kan du gjøre dine aksjoner uavhengig av de andre spillerene; derfor er det man trekker en ny hånd på slutten av sin runde slik at man har anledning til å tenke gjennom trekkene sine før du får tur igjen. En del av kortene i spillet (og spesielt i utvidelsene) har effekter som går ut over andre spillere; spesielt angreps-kortene kan være med på å forme flyten. Det er også lett å gå inn i “group-think” modus, hvor folk hermer hverandres aksjoner uten å ha de samme forutsetningene.

Balanse

Jevnt over er kortene ganske godt avbalansert mot kostnaden for å anskaffe de. Enkelte kort er likevel veldig svake eller mektige på egenhånd, men blir balansert av andre kort som er tilgjengelig. Et typisk eksempel er tyv og kapell; Kapell er utrolig sterkt siden det lar deg bygge en veldig slank stokk med få tilfeldigheter, mens tyven ikke gir noen garantert glede til den som spiller den, men kan potensielt skade (men også hjelpe) motstandere. Derimot vil en tyv totalt ødelegge et rent kapell-spill, siden det er så høy sannsynlighet for å treffe pengene.

Spillet favoriserer sterkt de som makter å telle kort, og holde styr på nøyaktig hva stokken deres inneholder for å opprettholde den rette balansen. Personlig, så er dette noe jeg bare gjør ytterst sjeldent, da det er for mye arbeid for gleden det gir meg, men det er noe som kan være greit å vite om før man skaffer seg spillet.

Tilfeldigheter

Som i alle spill som baserer seg på en stokket kortstokk, er det en stor mengde tilfeldighet i spillet. Derimot så er den grunnleggendes mekanikken i spillet å manipulere denne tilfeldigheten til noe som er kontrollerbart. Trekker man en hånd med dårlige kort, betyr det normalt at det er flere gode kort tilgjengelig for den neste hånden. Det er derimot mulig å få en veldig dårlig start dersom begge kortene man kjøper i starten ender på bunnen av bunken.

Variasjon/Gjenspillbarhet

Den største variasjonen i spillet kommer fra at man i hvert spill kun benytter 10 av de tilgjengelige 25 kortene. Selv om enkelte kort er såpass dominerendes at de preger etthvert spill de er med i, blir det likevel stort rom for tilpasninger. Ulempen dette medfører, er at for erfarne power-gamers så ligger mesteparten av utfordringen i å velge ut hvilke kort man skal kjøpe; og så er det bare å utføre strategien.

Konklusjon (5/6)

• Positivt
  • Enkelt å lære, raskt å spille gjør at man kan spille det ofte
• Negativt
  • Mangler litt dybde og variasjon, som kan merkes for de mest avanserte spillerene.

Utvidelser:

• Intrigue (Stand-alone)
• Seaside
• Alchemy
• Prosperity
• Cornucopia

Kina-Syndromet

Nok en gang har det blitt lenge siden forrige post; grunnet en fin blanding av at tiden bare forsvinner uten at jeg vet hvor den blir av, og manglende spillsesjoner å skrive om. Det har blitt spilt endel i løpet av våren, men det har for det meste blitt Dominion og andre enkle spill. Dominion er veldig artig å spille, men det er ikke stort å melde om i ettertid.

Forrige fredag hadde jeg besøk av Håvard, Pål, Anders R. og Torstein og det endte (som vanlig) opp med Power Grid. Denne gangen ble det Kina brettet, som har endel underfundigheter. Den største forskjellen er at frem til steg 3, så kommer kraftverkene ut i rekkefølge, og ingen kraftverk blir fjernet som følge av manglende kjøp eller bygging av byer. Dette setter veldig preg på flyten av spillet, og personlig synes jeg det er en god ting.

Oppstarten av spillet blir og ganske forandret, da kraftverk #3 og #4 ikke er tilgjengelig, kull og olje starter på 5 € mens søppel starter på 7 €, og det ikke fylles på med nye kraftverk. Det endte med at Torstein fikk #7 for 10€, som viste seg å skulle være akkurat for dyrt… Pål kom bedre fra det med å kjøpe #8 uten like hard konkurranse; selv #6 (som normalt aldri blir solgt) ble det konkurranse om. Selv måtte jeg utby Håvard med 7 for å plukke opp #5 og på den måten sikre meg å gå først.

Første store utfordring kom av at jeg valgte å kjøpe olje, som presset prisen opp så kraftig at eneste måte Torstein kunne klare å bygge de to byene han kunne levere strøm til, var om han fikk en forbindelseskostnad på 2 eller lavere. Det var ikke veldig mange av disse tilgjengelig, så jeg så mitt snitt til å lage en spennendes start på spillet. Jeg hadde akkurat råd til å bygge trioen Beijing-Tangshan-Tianjing, som gjorde at det eneste stedet Torstein kunne bygge var på innsiden av meg. Samtidig etterlot jeg meg såpass masse plass på “innsiden” at jeg håpet å friste en annen spiller til å også starte der; og hvis ikke ville jeg ha et stort område uten konkurranse til å utvide meg på i steg 2 av spillet. Allerede på andre spiller fikk jeg napp, når Anders (i svart) valgte å bygge innenfor meg; Torstein gjorde som han måtte og bygget også sine to byer på innsiden av meg.

Dette medførte jo såklart at resten av brettet ble veldig åpent; Pål hadde bittelitt mer penger enn Torstein og fikk synes to byer med en 4-kostnadsforbindelse, og Håvard som sistemann fikk krem-plassen (så det ut som). Ettersom kostnadene på å fyre kraftverkene er så høye i Kina, går de første rundene ganske tregt unna. Siden jeg stod med 3 byer, men kun kapasitet til å levere strøm til en av de, måtte jeg jo såklart ha meg noen tidlige kraftverk. Etter noen intense budrunder fikk jeg tatt #16, som gjorde at jeg fortsatt ville være “først” i spillet selv når de andre tok meg igjen på antall byer. Alt i alt vil jeg si at det var verdt prisen å bygge tre byer i første runde, selv om jeg aldri har sett noen gjøre lignendes galskap før.

Resten av spillet var også preget av hard konkurranse om kraftverk; jeg klarte å karre til meg både #20 og #26 på to forskjellige runde; begge ganger måtte jeg betale nøyaktig smertegrensen, men jeg klare å både kjøpe kraftverket samt bygge nok byer til at det var et lønnsomt kjøp. Det så en tid ut som Håvard ville være den eneste som kunne starte steg 2 med å bygge til 7 byer, noe jeg ikke tok sjansen på så jeg bygget ut på et litt ugunstig tidspunkt og tapte dermed andreposisijon på krem-byene. Ettersom det fortsatt var endel ubygde byer i sør rundt Håvard, gikk det bra, men jeg var veldig nervøs der.

I sluttfasen ble det noen vannvittige budrunder på kraftverk, i begge ender. Torstein lot Anders få kjøpe #30 (3 søppel->6 byer) for kostnad, selv om Torstein selv trengte å utvide kapasiteten sin sårt. I motsatt ende av skalaen, gikk flere av kapasitet 6 og 7 kraftverkene for 50+€; selv ble jeg sittendes igjen med #34 uten å egentlig ha lyst på den. Ettersom de fleste andre spillerene hadde forsprang på meg i kapasitet, valgte jeg å avslutte spillet så raskt som mulig. Jeg klarte å tyne Håvard for nok penger på et kraftverk til at han ikke klarte å bygge nok byer, og Anders sprengte også budsjettet sitt. Resultatet var at jeg klarte å bygge opp til 15, og Anders var den eneste som klarte å slå følge, men med mindre penger igjen på hånden.

• Øystein (lilla): 15/15, 47 €
• Anders (svart): 15/16, 0€
• Pål (blå) 13/17
• Håvard (rød): 12/17
• Torstein (grønn): 11/13

Spillhelg

Denne helgen ble det ganske mye spilling; det begynte med en liten runde “Through the Ages” på torsdag; Håvard og jeg tok bare short game for å lære oss reglene, men det er helt klart et spill med stort potensiale.

På Fredagen ble det Rock Band hos Åsmund, før det var spillkveld hos meg på lørdagen. Jeg fikk besøk av Åsmund, Jonis og Ingrid, og denne gangen var det Dominion som ble tatt frem. Denne gangen prøvde vi “Big Money” settet, og Åsmund banket oss to ganger før vi tok frem “Biggest Money”, som Jonis vant.

På søndagen plaget jeg familien med nok et nytt spill; 7 Wonders.

Anmeldelse av Power Grid

• Antall Spillere: 2-6, 5 er best men 3-4 fungerer veldig bra.
• Tid: 2-3 timer
• Spilltype: Markeds-motorikk, ressurshåndtering
• Pris: $44.99 (Ca 4-500 kr)
• Språk: Kun reglene har tekst, resten av spillet har symboler,så det holder at en person kan lese reglene og forklare til resten.
• Vanskelighetsgrad (Regler): 2 – Reglene er veldig lette, og kan lett læres i løpet av første spill; mesteparten kan faktisk læres gjennom å lese denne anmeldelsen. Noen få detaljer må slåes opp.
• Kompleksitet (Strategi): 3 – Det er ganske lett å spille relativt effektivt i spillet, men for å mestre spillet er det en del dybde å sette seg inn i.

Advarsel: Spillet inneholder endel hoderegning

Innhold

• Dobbelt-sidig spillebrett med Tyskland på en side og USA på den andre.
• Regelhefte
• Et deck med kraftverk-kort og 5 oversiktskort.
• Papirpenger
• Trebrikker
  • 6 sett @22 = 132 hus i forskjellige farger
  • 84 ressursbrikker (24 kull, olje og søppel, 12 uran)

Tematikk (3/5)

Temaet i Power Grid er at man styrer et kraftselskap, som konkurerer med andre selskaper om å levere strøm til kunder. For å oppnå dette må man kjøpe kraftverk, råmateriale til å fyre de med, og forbindelser til byene hvor kundene er. Ikke fryktelig spennendes, men det fungerer bra i praksis og det er vanskelig å se for seg noe som hadde fungert bedre.

Mekanikk

Spillet er satt sammen av flere grunn-mekanikker, som hver for seg er veldig enkel, men blir veldig spennendes når man setter det sammen.

Det første som skjer hver runde, er at man justerer rekkefølgen for runden basert på hvor mange byer man har forbindelse til. Den som har koblet seg til flest byer blir “først”, og må ta sine handlinger på det minst fordelaktige tidspunktet denne runden. Dersom man har like mange forbindelser (som skjer relativt ofte), så er det den som har det dyreste kraftverket som ligger “først”. Det er absolutt ikke gitt at den personen som ligger først, er den som faktisk ligger best an, å plassere seg korrekt i rekkefølgen er en veldig stor del av spillet. (For første runde, så trekkes rekkefølgen tilfeldig før den blir oppdatert etter at man har kjøpt kraftverk)

Etter at rekkefølgen for runden er bestemt, skal man by på kraftverk. 8 kraftverk ligger fremme, mens resten er i bunken. De billigste 4 er tilgjengelig for å kjøpes, og hver gang et forsvinner fra markedet trekker man en ny erstatning. Spilleren som ligger først begynner med å enten by på et kraftverk, hvor man åpner en auksjonsrunde hvor alle kan delta, eller passe og gi neste spiller mulighet til å legge ut et kraftverk for auksjon. Har man først latt være å legge ut et kraftverk for salg, så kan man ikke være med å by på de senere, og man kan kun kjøpe et kraftverk i runden. Man kan kun ha 3 kraftverk, så kjøper du flere må du kassere et av de du har.

Etter at kraftverkene er på plass, går man videre til å handle råvarer. Det geniale er at prisen på råvarer varierer i løpet av spillet basert på forbruk og nye leveranser på slutten av hver runde. Siden hvert kraftverk kan lagre dobbelt så mye som det forbruker i runden, har man valget mellom å kjøpe ekstra denne runden, eller satse på at det er billigere (eller i det hele tatt tilgjengelig; flere spill har blitt avgjort av at markedet var tomt for en ressurs) neste runde. Det er spilleren som ligger “sist” som får handle ressurser først og dermed får de beste prisene.

Videre bygger man forbindelser til byer. Den første byen kan man plassere hvor som helst, mens for alle andre så må man betale for forbindelse tilbake til en by man allerede har koblet til. I starten av spillet er det kun mulighet for en spiller i hver by, men etterhvert vil det åpne opp plass til først 2, og så 3 spillere i hver by, men man må betale litt mere. Spillet slutter når en spiller bygger forbindelse til X byer, hvor X varierer avhengig av hvor mange spillere man er. Vinneren er ikke nødvendigvis den som har forbindelse til flest byer, men den som kan levere strøm til flest byer.

En veldig viktig del av spillet er å time når disse overgangene skjer, slik at man er i en posisjon til å utnytte de endringene mest mulig. Når det kommer nye plasser tilgjengelig i byene er de som oftest mye billigere enn alternativene, og ofte er det knapt nok alternativer tilgjengelig. Samtidig er det viktig å kontrollere hvor mange byer man har, slik at man ikke skyter fremst i rekkefølgen uten grunn. Det er mulig å legge endel press på naboene med å bygge de inne; men det er viktig å huske at det er mulig for de å bygge forbindelse gjennom byer du okkuperer; du bare gjør det dyrt å passere. Er det derimot et par ledige byer på andre siden, blir det fort du som er bygget inne på begge kanter.

På slutten av runden, fyrer man opp kraftverkene og gjør ressurser om til strøm, som man får betalt for. Hvert kraftverk kan levere strøm til et visst antall byer, og man kan såklart ikke levere strøm til flere byer enn man har koblet til nettverket.Samtidig blir markedet fylt på med resurser, avhengig av antall spillere og stadie i spillet.

I siste runden (når noen bygget nok byer) så får man ikke penger, men i stedet er det den som leverer strøm til flest byer som vinner. Kan flere spillere levere til like mange byer, er det penger på hånden som vinner.

Interaksjon (3/5)

Det er lite man kan gjøre for å direkte angripe sine motstandere, hvertfall ikke uten at det går like hardt utover seg selv. Likevel må man hele tiden ta hensyn til hva andre gjør; både i auksjonen om kraftverk, ressursmarkedet og kartet over forbindelser.

Balanse

Spillet er bra balansert, mye på grunn av den sterke mekanikken med at spilleren med flest forbindelser får store ulemper; dette gjør at det er vanskelig å dra fra resten. Hver eneste elektro (peng) teller gjennom hele spillet, som .

Tilfeldigheter

Det er veldig få tilfeldigheteri spillet; med unntak av hva spillerene finner på er den eneste tilfeldigheten rekkefølgen kraftverkene ligger i bunken. Dette kan påvirke enkelte spill, men jevnt over er det ikke flaks her som avgjør spillene samtidig som det er nok tilfeldighet til at hvert spill blir forskjellig.

Variasjon/Gjenspillbarhet

Mye av spillet blir likt mellom hver gang, men de tidlige valgene på hvilke kraftverk man kjøper i første runde og hvor man velger å starte har stor innflytelse på hvordan opplevelsen er.  Jeg har spilt et titalls ganger, uten at noen spill har følt like.

Det er utgitt endel utvidelser med nye kart, som også tilfører nye opplevelser.

Konklusjon (5/6)

Power Grid er et spill som føler veldig godt sammensatt, og selvom temaet virker litt flåsete før man prøver spillet så fungerer det faktisk veldig bra i praksis. Flyten går ganske fort; det er kun mot slutten når det er ganske mange tall å regne på at det blir litt dødtid mellom hver spiller.

• Positivt
  • God mekanikk
  • Bra balanse
  • Interaksjon uten direkte konflikt
• Negativt
  • Mye hoderegning
  • Avsluttende runder kan gå veldig sakte

Utvidelser:

• Brett: Frankrike/Italia
• Brett: Benelux/Sentral Europa
• Alternative kraftverk
• Brett: Kina/Korea
• Brett: Brasil/Spania & Portugal
• Brett: Russland/Japan

Anmeldelser

I tiden fremover kommer jeg til å skrive anmeldelser av endel brettspill jeg har, eller har spilt masse (Her er en innføring til hva som vil bli gjennomgått). Først ut vil jeg anmelde Power Grid, som har fått ganske masse spilling, men etter det er jeg åpen for forslag til spill å gjennomgå.

Hektisk Helg

Denne helgen skulle egentlig være rolig og avslappendes; jeg hadde ingen store planer om å finne på noe. Resulatet ble at jeg etter jeg forlot jobb på fredag, var jeg hjemme i ca 4 timer (minus tid for nødvendigheter som mat, søvn, dusj, etc). På fredag hadde jeg egentlig avtale om å spise middag og slappe av med Håvard, men når Anders R. inviterte til brettspillkveld måtte man jo ta sjansen. Gjestene var Håvard, Melissa, Thorvald og undertegnede, og spillet som ble valgt var ikke overraskendes Power Grid.

For første gang prøvde vi “long game”, som legger til endel ekstra kraftverk, samt større område og høyere terskel for step 2 og avslutte spillet. Kartet som ble valgt var Russland, som har litt alternative regler for kraftverkmarkedet; det er kun 3 kraftverk tilgjengelig for salg, og kun 6 totalt. Videre forsvinner kraftverk kun ut når de blir kjøpt eller den første spilleren lar være å legge et ut for salg.

Kombinasjonen av long-game og det krympede markedet hadde endel negative effekter; det kom veldig dyre kraftverk for salg veldig tidlig i spillet. Anders klarte faktisk å plukke opp 50′verket (Fusjonskraft) ganske tidlig i spillet, og både Håvard og Melissa plukket opp gode kraftverk tidlig. Selv endte jeg opp med å kjøpe 5-6 kraftverk, hvorav det kun var 2 jeg faktisk hadde lyst på; resten måtte jeg bare kjøpe fordi alternativene ikke hadde vært levelig. Resultatet ble at jeg hele tiden slet med kapasitet, og måtte bytte ut kraftverk igjen, mens resten kunne fyre på med de samme kraftverkene, og kun kjøpe nye som virkelig var oppgraderinger.

Plasseringen på kartet ble også litt spesielt, som vist under (fra når step 2  begynte). Håvard (i gul) fikk hele den østlige delen av kartet for seg selv, etter at Anders (i svart) som sistemann valgte å gjøre vest-kanten enda trangere.

Heldigvis gjorde Håvard samme feilen som meg, og undervurderte hvor utrolig mange byer som blir bygget når man er 5 (de relativt lave kostnadene mellom byer, og lave driftskostnader på kraftverkene gjorde at byene kom ekstra fort). I siste runde var det kun 3 ledige steder å bygge, og de fleste var på jakt etter mer kapasitet før spillet ble avsluttet. Håvard var først til å bygge, men trodde at Melissa kun hadde 14 fra før, og lot være å bygge. Melissa bygget de siste 3 for å avslutte spillet på 18 byer, og hadde kapasitet til alle sammen.

Jeg klarte faktisk å være den som leverte strøm til nest mest byer; men Thorval leverte like mye og hadde mere penger (jeg blåste alle mine på å tømme kullmarkedet den siste runden, i den tro det var nødvendig for neste runde).

Long-game og Russland var hvertfall en dårlig kombinasjon, som preget hele spillet; jeg er villig til å prøve long-game igjen på et annet brett med normalt utvalg av kraftverk; Russland var derimot et artig brett, selv om forbindelsene nok var litt vel billige.

Lørdagen forsvant først til handletur; først IKEA for å innrede stuen til Håvard (samt at det ble litt til min egen), før vi stoppet innom Outland på veien hvor jeg plukket opp Dominion. Dominion er et spill jeg har hatt i sikte ganske lenge, og har fått det beskrevet som et “deck-building game”. Naturligvis hadde vi da antatt at man måtte bygge deck på forhånd og spille med, på samme måte som vanlige kortspill, som gjorde både meg og Håvard litt skeptisk til å prøve det. Det viser seg at vi har totalt misforstått; selve spillet går ut på at man kjøper seg kort og bygger opp et deck (Confused yet?). Uten å gå for mye i detalj her, så er det en genial mekanikk, som gir korte og interessante spill.

Etter handleturen var det en rask tur hjemom for å skifte før det bar i familieselskap, før Håvard inviterte til Rock Band på kvelden. Etter at folk var passelig sliten i øyne og hender, passet det godt med en liten runde Dominion for å lære det. Håvard var for sliten til å være med, men Åsmund og Melissa ble med. Selv om vi totalt bommet på strategiene for spillet, var det veldig morsomt å spille; forvent en mer detaljert anmeldese av spillet snart.

Moro for hele familien

I anledning morsdag, så tok jeg med K2 hjem for å spille med familien etter søndagsmiddagen. Etter litt initiell skepsis, så synes selv min mor (som ikke akkurat er brettspill-fan) at dette var en koselig kveld.

Fullt Hus

I det siste har jeg prøvd å få til en skikkelig spillkveld, og fredag for en uke siden hadde folk endelig anledning til å delta, og delta gjorde de til gangs. Vi ble hele 8 stk (pluss to firbeinte), mange nok til at vi måtte dele oss i to grupper.

Åsmund, Håvard N., Anders F. og Cecilie prøvde K2 (som jeg fikk av Håvard H. til jul), og etter litt kluss med reglene i starten hadde de en artig runde. I K2 styrer man to fjellklatrere, som får poeng utfra hvor høyt opp på fjellet de klarer å komme seg. Underveis må man ta hensyn til dårlig vær, som kan gjøre reisen meget hasardiøs, så det handler også om å overleve til slutten av spillet. Det endte med at Åsmund måtte slå leir på toppen av K2 og på den måten hindret andre i å nå toppen, siden han ikke hadde plass til å komme seg ned igjen.

Jonis, Ørjan, Håvard H. og undertegnede fant frem Factory Manager (forøvrig første gang vi har spilt det med mere enn 3 stk). Etter et tett spill (som vanlig preget av mangel på lagerplass), stakk Jonis av med en noe overraskendes men klar og velfortjent seier.

Kvelden var fortsatt relativt ung etter dette, så enkelte ble med på en ny runde. Selv prøvde jeg Trailer Park Wars sammen med Anders og Cecilie. Spillet går ut på at man driver en “Trailer Park”, og trekker og spiller kort for å tiltrekke seg leietakere og forkludre livet for de andre parkene. Ikke et veldig seriøst spill, men bra humor om man liker denslags.

Imellomtiden spilte Jonis og begge Håvard’ene Pandemic. Første runden ble et lite anti-klimaks; litt uvørenhet i starten kombinert med et fryktelig tidlig utbrudd gjorde at de tapte før man hadde kommet to runder rundt bordet. Noe sånt ber jo bare om revansj, men det gikk ikke veldig mye bedre den gangen. Til tross for at de kunne skimte seieren i det fjerne, kom det en utidig kjede-reaksjon på utbrudd, og tok de fra ett utbrudd til game-over på ett kort.

Alt i alt var det en veldig koselig aften, håper det kan gjentaes flere ganger i løpet av våren.

Long Time No Play

har blitt ganske lenge siden forrige spill-oppdatering her. Det ble noen spillrunder i løpet av høsten (inkludert et kort – 5 timer – Arkham Horror, og Twilight Imperium), men ingenting som har vært noe å fortelle om.

Etter nyttår så har det vært noen små-runder; sist helg fikk Håvard og jeg lurt med Jonis på noen runder med Pandemic. Først en runde med vanlig (5) som vi klarte uten problemer, før vi testet litt fra utvidelsen. Heroic (7) ble bittelitt for vanskelig, men vi var ganske nær å klare det, mens vanskelig (6) med mutasjoner gikk uten problemer; antagelig grunnet litt flaks. Vi hadde veldig mange “blå” byer i starten, og fikk utryddet den veldig tidlig som førte til et lettere trykk enn ellers.

Ellers har jeg fått prøvd en klassiker fra barndomen (som jeg aldri fikk prøvd den gangen), Flukten fra Atlantis som faktisk var ganske underholdendes. Jonis og jeg hadde og en runde med Turn & Taxis tidligere.

Ellers håper jeg å få i gang litt jevnlig spilling igjen; tenkte en ukentlig spillkveld for de som har tid på tirsdager, samt noen samlinger i helgene.

Anbefalt leseliste for Star Wars

Anbefalt rekkefølge å lese Star Wars-bøkene i:

Bøker i paranteser er å anse som uviktige og ikke spesielt gode, og kan hoppes over med mindre man er interessert.

Del I: New Republic

Thrawn Trilogy:

• Heir to the Empire
• Dark Force Rising
• Last Command

Dark Empire (tegneserie)

• Dark Empire
• (Dark Empire II)
• (Empire’s End)
• Crimson Empire
• Crimson Empire II

Enkeltstående bøker:

• The Truce at Bakura
• The Courtship of Princess Leia
• Tatooine Ghost

X-Wing (Tegneserier)

X-Wing (Bøker)

• Rogue Squadron
• Wedge’s Gamble
• The Krytos Trap
• The Bacta War
• Wraith Squadron
• Iron Fist
• Solo Command
• Isard’s Revenge
• (Starfighters of Adumar)

Jedi Academy

• Jedi Search
• Dark Apprentice
• Champions of the Force

Enkeltstående bøker:

• I, Jedi
• Children of the Jedi
• Darksaber
• Planet of Twilight
• (The Crystal Star)
• (The New Rebellion)

Black Fleet Crisis

• Before the Storm
• Shield of Lies
• Tyrant’s Test

Corellian Trilogy

• Ambush at Corellia
• Assault at Selonia
• Showdown at Centerpoint

Hand of Thrawn

• Specter of the Past
• Visions of the Future

Enkeltstående Bøker:

• Survivor’s Quest
• Outbound Flight

Del II: Rebellion Era

Han Solo Trilogy

• The Paradise Snare
• The Hutt Gambit
• The Han Solo Adventures (Star’s End, Revenge, Lost Legacy)
• Rebel Dawn
• Lando Calrissian Adventures

Enkeltstående bøker

• Tales of the Mos Eisley Cantina
• (Allegiance)
• Shadows of the Empire
• Tales of the Bounty Hunters
• Death Star

(Bounty Hunter Wars)

Del III: New Jedi Order

Del IV: Clone-Wars/Rise of the Empire

Enkeltstående bøker:

Republic Commando

Del V: Tales of the Jedi