Alexander II: The Wuss

Civ5 innførte achievements, som man jo såklart må ha. Desverre er det så teit satt opp at for å få achievement for de lave vanskelighetsgradene, så holder det ikke å vinne på en høyere. Så her har vi oppfølgeren; Alexander the Wuss. Vi spiller Chieftain på Duel kart, for å få noen veldig enkle achievements.

Denne gangen er målet vårt simpelt å vinne så fort som mulig med å slå ut motstanderen vår. Vi er ikke redd for å bygge en by eller to om det nødvendig. Vi får en veldig vannrik start, og bygger på stedet. Nok en gang går vi for scout og animal husbandry i starten. Vi får en gratis settler i den første ruinen, som vi sparer til vi vet hvor det er hester. I øst møter vi motstanderen vår, som er Washington. Animal Husbandry kommer inn, og vi ser ingen hester før vi flytter scouten sørover.

Vi flytter settleren vår nedover for å fange inn hestene, og når vi skal velge policy går vi såklart for Honor. I 2400 BC kan vi kjøpe vår første Companion Cavalry, og om noen få runder er to til ferdig produsert. i 2080 BC har vi to Companion Cavalry på grensen og en tredje på vei, så vi erklærer krig. 2 runder senere må Washington gi tapt.

Advertisements
Published in: on september 26, 2010 at 01:46  Legg igjen en kommentar  
Tags:

Alexander I: The Cultured Warmonger

Etter å ha brukt ventetiden før spillet var tilgjengelig i Norge til litt utforskning, har jeg bestemt meg for at mitt første spill skal prøve å vinne kultur med krig som Alexander. For å vinne kultur i Civ 5, så må man fylle opp 5 policy trær, som betyr at man må ha endel kultur. Hver by man kontrollerer øker kostnaden på nye policies, så det er et mål å ikke kontrollere så mange byer. Samtidig så er det endel ting som gir økt kultur for hver by, og når byer man har installert marionett-styre i gir kultur uten økte kostnader, så vil jeg tro at krig er den beste veien for å vinne kultur.

Mitt første problem med spillet, er at introen stopper etter ca 30 sekunder, og jeg kan ikke hoppe over den. Antagelig er den satt opp til å måtte vises den første gangen, og siden jeg aldri får se den ferdig, så må jeg se det lille hver eneste gang. Ikke en god start på spillet, og når man i tillegg må trykke vekk en advarsel om at «online content is not rated» hver gang, så kan man bli litt frustrert. Nok om det; følgende er oppsettet jeg har valgt for spillet:

Ettersom dette blir mer eller mindre en OCC, så er det viktig å ha en god start, så jeg restarter et par ganger. Desverre har de fjernet muligheten for «Regenerate Map» som ble lagt til i Civ IV; i stedet så husker spillet dine siste innstillinger under «Play Now». Den husker desverre ikke endringer du har gjort på navnet på lederen din derimot… Til slutt får vi følgende start:

Det er veldig mye fjell vest for oss, så vi beveger oss litt nordøst lands elven for å finne et bedre sted å bygge byen vår. By grunnlegger Athen i 3960 to ruter nord for starten. Vi bygger en scout før worker for å få utforsket litt; det gjør at vi møter minst to bystater vest for oss før noen andre. Vi finner og noen ruiner som gir oss økt befolkning i Athen og nok kultur til å starte på Honor. Siden målet vårt er krig, går vi rett for Companion Cavalry. Animal husbandry viser at vi har hester nord for byen.

I 2600 BC (turn 35) oppdager vi Horseback Riding, og kan begynne å bygge Companion Cavalry. Neste mål er Stonehenge, så vi starter på Pottery. Innen vi bygger den første Companion Cavalry (heretter bare kalt CC), har vi nesten nok gull til å kjøpe en til. Nå står valget mellom å ta ut Roma med en gang, eller begynne på bystatene. Rome har en mye bedre plassering enn Almaty så vi går for den først. I 1920 BC (turn 52) har vi nok gull til å kjøpe den andre CCen, og vi går til krig mot Roma (som ennå ikke har bygget en worker? Denne AIen ser ikke helt frisk ut). Roma faller uten tap i 1840 BC, og vi samler tropper til å fjerne litt barbarer før det er Almaty sin tur.

Athen bygger Stonehenge i 1520 BC, og troppene er samtidig klar til å invadere Almaty runden etter. Almaty faller uten tap på første runde, så vi begynner å flytte styrkene vestover. Etter å ha forsket frem så vi kan utvinne alle ressurser rundt oss, begynner vi på Writing, Philiosophy og Civil Service. Singapore står for fall i 1160 BC, og faller neste runde. Naboene begynner å bli litt bekymret nå; Monaco erklærer pre-emptivt krig mot meg og Russland klager over at jeg angriper Singapore. Gjett hvem som er de neste på listen? Monaco faller i 975 BC og i 850 BC står Catherine for tur. St Petersburg faller på det første angrepet, og Moscow faller to runder etter. Cape Town forsvinner med i dragsuget rundt 500 BC, og Seoul ryker i 325 BC. Det begynner å dukke opp pikemen nå, og England begynner å yppe seg, så kan bli spennende å se hvordan det går videre. Slik ser hvertfall verden ut: (Tyre ligger under kartet i det ander bildet; de har overlevd siden de var vennlige en stund, men de ryker nok med snart)

Warsaw ble veldig glad når jeg tok over Seoul (de hadde hatt en liten feud), men jeg tror smilet stivnet når de pluteslig var de neste som ble ridd ned noen runder etterpå, rett forran nesen på Frankrike. Napoleon er sitt gamle krigerske seg, og vil ha meg med mot Elizabeth; så kjekt at vi har troppene klare?

Første runden av Englandskrigen rir vi ned de små troppene Elizabeth har, og tar over York. Neste runde tar vi London, og plutselig er England også utryddet. Vi har litt problemer med litt for mange folk, så vi gir Hiawatha Gems, Ivory og Cotton (som vi alle har overskudd av) for litt sølv. Blodpris, men verdt det. Vi fortsetter vår tur vestover, og Hanoi faller i 25 BC.

Napoleon står for tur i 75 AD, etter at vi dreper hans små styrker i den første runden faller Paris enkelt i neste runde. I følge oversikten er vi bare Hiawatha unna en domination seier; ser ut som jeg fikk small i stedet for standard størrelse kart. Napoleon har faktisk ikke bygget plantasje på krydderet sitt (rett utenfor Paris) etter 120 runder; noe er helt klart på styr. Jeg har etterhvert så mye sure folk i landet mitt at jeg bare er nødt til å tvinge gjennom en seier med å ta Hiawatha; så vi flytter opp styrkene og setter inn:

Kort sagt er jeg veldig skuffet over motstanden AIen klarte å hoste opp. Selv om det ikke er den høyeste vanskelighetsgraden, så hadde jeg ikke tenkt at invasjonshæren min skulle være ferdig bygget etter 50 turns, og citystatene var jo vanskeligere å ta enn de ekte motstanderene. Når det gjelder målet mitt om kultur-seier, så føler jeg at jeg kunne klart om jeg bare gikk litt saktere frem og ikke tok over så mange byer for fort.

Published in: on september 26, 2010 at 01:00  Legg igjen en kommentar  
Tags:

Første små forsøk i Civ 5

I anledning at Civ5 er tilgjengelig for salg i USA, så er demoen tilgjengelig for resten av oss på Steam. Den gir kun starten av spillet, men det er jo bedre enn ingenting 🙂 Man er nødt til å spille på Small Continents på standard fart, men man kan velge mellom Ramesses (Egypt), Alexander (Hellas) og Darius (Persia). Vi velger Alexander og setter vanskeligheten til Prince, og fyrer løs det første spillet. Den nye grafikken er hvertfall vakker, og selv om det ikke går frem av bildet, så er grensesnittet meget minimalt (men det virker funksjonabelt).

Vi bygger Athens på stedet og begynner på en worker mens vi starter research på mining (mot masonry) siden vi har marble.
Allerede fra starten er det klart at endel av terrenger har blitt endret på (hills gir nå ikke mat, mens jungel gir 2 mat). Vi finner vel ut snart hvordan dette går 🙂
Vi sender vår stolte kriger sørover for å utforske.

(2) 3920 BC: Vi finner noen ruiner som gir oss litt kultur. Dette gjør vi kan starte vår første «policy», som erstatte civics. Valget står mellom Tradition for ekstra vekst i hovedstaden, eller Liberty for flere byer. Vi tar det som er best på kort sikt, og går for Tradition.
(4) 3840 BC: Vi finner nok en ruin, som gir oss gull denne gangen. Gull ser ut til å være mye mer nyttig nå; man kan bl.a. kjøpe territorie i stedet for å vente på kultur.
(5) 3800 BC: Vi møter Julius Caesar rett sør for oss, med en ørken i mellom.
(8) 3680 BC: Mining blir ferdig, og vi starter på Masonry.
(12) 3520 BC: Vi møter Ramesses i sørvest.
(13) 3480 BC: Vi møter bystaten Seoul.
(15) 3400 BC: Athens bygger en worker, og det kommer barbarer snikendes fra tåken. Vi starter på en ny Warrior og bombarderer barbaren; en meget tildredsstillendes aktivitet.

(19) 3240 BC: Vi blir ferdig med Mining, og starter på animal husbandry.
(21) 3160 BC: Vi oppdater en barbarleir!
(23) 3080 BC: Athens bygger warrior og fortsetter på en settler
(25) 3000 BC: Vi oppdager Animal Husbandry og starter på The Wheel
(33) 2580 BC: Athens bygger en settler, som vi sender østover. Starter en ny Warrior i Athens.
(35) 2600 BC: Vi grunnlegger Sparta, som begynner på en worker. Vi møter bystaten Budapest. The Wheel blir ferdig, og vi starter på Pottery.
(38) 2480 BC: Athens starter på en ny Settler
(40) 2400 BC: Pottery -> Calendar. Vi finner en ruin som oppgraderer warrioren vår til Hoplite. Vi møter Bismarck, og signerer en Pact of Cooperation. Bismarck kommer og ber om en Pact of Secrecy mot Ramesses; vi går med på det.
(47) 2120 BC: Athens bygger nok en settler, og starter på en worker; vi har altfor få.
(49) 2040 BC: Vi blir ferdig med Calendar, og starter på Trapping. Budapest kommer og ber oss om å utrydde noen barbarer; akkurat tingen for en hoplite 🙂
(50) 2000 BC: Seoul ber om hjelp til å utrydde barbarer også. Vi får nok kultur til en ny policy, og går for Honor (det er jo litt barbarer å knerte her). Bytter til writing så vi kan få Open Borders med Caesar.
(51) 1960 BC: Grunnlegger Corinth.
(53) 1880 BC: Vi møter Copenhagen.
(54) 1840 BC: Budapest trenger ikke lenger vår hjelp, noen andre må ha drept barbarene 😦
(56) 1760 BC: Writing kommer inn og, vi fortsetter Trapping. Vi signerer open borders med Caesar,
(60) 1600 BC: Trapping -> Philosophy
(68) 1280 BC: Philosophy kommer inn og vi starter på Sailing. Athens bygger Granary, og bygger nok en settler
(71) 1160 BC: Vi ødelegger barbarleien for Seoul.
(72) 1120 BC: Sparta bygger Granary, og går over til work boat. Vi blir ferdig med Sailing, og starter på optics.
(73) 1080 BC: Corinth er ferdig med sin worker, og starter på monument. Vi møter Belgrade.
(75) 1000 BC: Athens bygger en settler, vi prøver å bygger pyramidene for å se hva som skjer. Vi møter Hanoi

(76) 975 BC: Sparta bygger workboat, begynner på Monument
(77) 950 BC: Grunnlegger Argos.
(78) 925 BC: optics -> Bronze Working
(82) 825 BC: Bronze Working -> Iron Working. Corinth bygger monument og begynner på Settler.
(83) 800 BC: Sparta bygger Monument, starter Lighthouse.
(85) 750 BC: Vi får en Golden Age! Vi har hatt overskudd av smilefjes så lenge at vi får vår belønning.
(90) 625 BC: Iron Working -> Metal Casting. Corinth bygger Settler og starter på Granary. Sparta bygger Lighthouse og begynner på Colossus.
(91) 600 BC: Athens bygger pyramidene, starter på Oracle.
(92) 575 BC: Grunnlegger Knossos som begynner på monument.
(100) 375 BC: Corinth bygger Granary, bytter til Barracks. Desverre slutter demoen her, men det var en bra opplevelse.

Published in: on september 21, 2010 at 21:45  Legg igjen en kommentar  
Tags:

Being Civilized

I anledning at Civilization 5 kommer ut til helgen (og litt inspirert av Ars) tar jeg en titt på historien som ledet frem til dette. Dessuten, det var på tide med en ny post på bloggen 🙂

Civilization
Spillet som startet det hele er faktisk basert på et brettspill ved samme navn,som er en av våre favoritter. Du spiller den allmektige lederen som skal lede din sivilisasjon fra steinalderen (4000 BC) frem til moderne tid (2050 AD).

I denne første utgaven av spillet så er valget av siviliasjon rent kosmetisk og har ingen direkte innflytelse på spillet. Underveis så utvider man sin sivilasjon med å grunnlegge nye byer og bygge militære styrker både til å forsvare det man har men og ta nytt område. Selvfølgelig skal man også prøve å bygge verdens underverker som gir store bonuser.

Når man kommer tilbake til spillet fra de nyere, så merker manveldig godt svakhetene (som heldigvis ikke var like synlige den gangen); AIen er mildt sagt begrenset, og flere elementer i spillet er veldig dårlig balansert; Phalanx (spydmenn) kan fint forsvare seg mot moderne tanks.

CivNet

Noen år senere kom det en litt oppusett utgave som kunne kjøres under Windows (3.1 og 95) som støttet multiplayer

Colonization

Colonization er sterkt relatert til, men ikke en offisiel del av selve Civilization-serien. Denne gangen skal man utforske den nye verden på vegne av en europeisk stormakt, bygge opp en ny og selvstendig nasjon før man erklærer sin uavhengighet.

Det er mye sterkere fokus på finstyring og handel/økonomi enn i noen av de andre spillene i serien, som gjør at det nok er min favoritt. Samtidig er det mye mindre diplomati, og verdens underverker og teknologier er fjernet. I stedet kan man rekruttere «founding fathers», historiske figurer som gir store bonuser til din lille nasjon.

Civilization II

Civ2 var en kraftig forbedring over originalen; ikke bare i utseendet men også i det interne. Grafikken var forandret til en isometrisk 3D med bedre oppløsning, og selv om den ikke helt holder moderne standard er den fortsatt meget funksjonabel.

Antallet spillbare siviliasjoner ble utvidet fra de originale, og i et forsøk på å være veldig politisk korrekt har alle sivilisasjoner en mannlig og en kvinnelig lederfigur. AIen (datastyringen) av siviliasjoner ble og kraftig forbedret, og dine motstandere spiller nå det samme spillet og får ikke tilfeldige utdelte bonuser.

Gold Edition

Det var to små utvidelser til spillet, men ingen av de utvidet grunnspillet. I stedet la de til ferdige kart og scenarios som man kunne spille gjennom. Begge disse ble gjenutgitt sammen med mulighet for nettverksspilling i Gold Edition.

Alpha Centauri

Alpha Centauri er heller ikke en del av selve Civilization-serien, men den har likevel mange fellestrekk. I stedet for å styre en sivilisasjon fra oldtiden til moderne tid, så kontrollerer du en gruppe kolonister som er strandet på en fremmed planet. Det var og et klarere fokus på å fortelle en historie (hvor du kunne bestemme detaljene) enn i resten av Civilization-serien.

De gamle konseptene med utvidelse, forske frem nye teknologier og bygge verdens underverker er alle med, men spillet var veldig ambisiøst på andre områder. Blant annet kunne man lage sine egne enheter basert på komponenter man frikk fra teknologier, og man kunne sette sammen sin egen styreform. Kartet var også i 3D; ikke bare visuelt men også praktisk. Det gikk ann å endre på terrenget som forandret på frodigheten til landskapet.

Civilization III

Civ3 innførte mange nye konsepter til serien; en av de viktigste var kanskje konseptet om kultur, som brukes til å bestemme eierskap av områder på kartet. Mens det i tidligere spill var den byen som første begynte å jobbe i en rute som eide den, var det nå mulig å bytte kontroll over ruter (og byer) gjennom å produsere kultur.

En annen stor forskjell fra tidligere spill var at det nå faktisk var forskjell mellom sivilisasjonene. Hver leder ble beskrevet av to nøkkelord som bestemte bonuser du fikk, og hver sivilisasjon hadde sin egen spesielle enhet. Dersom du vant en kamp med din spesialenhet eller bygget underverker som støttet opp om alle dine spesielle egenskaper, så fikk siviliasjonen din en stor oppsving, kalt «Golden Age». Spillet inførte også konseptet med spesielle ressurser du måtte ha tilgang på for å bygge enheter; du kunne for eksempel ikke bygge sverdmenn uten at du hadde tilgang til jern.

Tidligere hadde jeg egentlig bare pludret rundt på kartet og bygget store ting uten mye motstand, men dette var det første av Civ-spillene jeg virkelig spilte på et avansert plan. Gjennom CivFanatics lærte jeg veldig mye; spesielt var det merkbart hvordan store grupper («stacks») med enheter totalt dominerte krigene; dataen klarte bare ikke håndtere de på noen fornuftig måte.

Play the World

Den første utvidelsen til Civ3 ga oss et gjennsyn med multiplayer, som desverre ikke fungerte helt som den skulle. Utover det var det ikke veldig mye innhold, men den ga oss endel nye sivilisasjoner, blant annet et gjennsyn med vikingene, og none flere verdens underverker.

Faktisk var det så lite innhold at hele Play the World var inkludert i den neste utvidelse, Conquests.

Conquests

Conquests var en av de bedre utvidelsene utgitt så langt, og hadde masse store utvidelser til spillet. I tillegg til nye sivilisasjoner, la den til nye nøkkelord for ledere og endret på endel av de eksisterende. Endel teknologier, enheter of underverker ble lagt til for å fylle tomrom i tidslinjen, som ga en bedre helhet i spillet.

Hvis jeg finner igjen de gamle filene, så skal jeg poste endel artige kart jeg laget til Civ3.

Civilization IV

VG konkluderte i sin anmeldelse av spillet at «Den største forskjellen ligger egentlig på overflaten». Riktignok hadde spillet fått et helt nytt utseende i full 3D, men de største endringene var nok på underflaten likevel. Så og si alle mekanikkene er kraftig forandret; noe av det største er at begrensende faktorer som korrupsjon, forunrensing, ferskvann og underholdning var blitt forbedret til å ikke være like vanskelig å håndtere. Spillet har og ekstremt bred støtte for modifikasjoner.

Nye sivilisasjoner er etterhvert en selvfølge, og denne gangen kunne man velge mellom forskjellige ledere til enkelte av de. Kampsystemet har fått nok en stor overhaling, som gjorde at undertegnede hvertfall brukte tid på å bli vant til spillet. Spesielt de nye teknologiene ga en mye bedre flyt, og for ekstra bonus så leser Leonard Nimoy (best kjent som Spock) opp gode sitater for hver teknologi du finner opp.

Spillet inkluderte og støtte for endel «variasjoner» som var populære i Civ3, som «One-City Challenge (OCC)» hvor man kun kan bygge en by. Et annet helt nytt konsept var introduksjonen av religioner som et nytt element å håndtere i diplomatiet, og Civ4 var vel det første spillet i serien hvor diplomati-delen fungerte noenlunde bra fra starten av.

Warlords

Den første utvidelsen til Civ4 fokuserte som navnet tilsier på krig, og hovedsaklig den tidlige delen av spillet. Hver siviliasjon har nå og sin egen unike bygning. En av de tydeligere konsekevensene er at generaler er gjenninnført, som man kan bruke til å enten gjøre nye enhter man bygger bedre, eller sterkt forbedre en eksisterende enhet.

Siviliasjoner kan nå bestemme seg for å underkaste seg en annen som en vassal, som gjorde det mye enklere å kvitte seg med de siste byene til en fiende du egentlig har slått.

Beyond the Sword

Mens Warlords fokuserte på den tidlige delen av spillet, prøver Byond the Sword å friske til avslutningen; hovedsaklig gjennom å tilføre «Corporations». Desverre er de litt for klumsete gjennomført, og man kan trygt velge å overse de.

Heldigvis har den andre verdifulle ting, som mange nye siviliasjoner og ledere, nye teknologier og underverker og ikke minst en sterkt forbedret spionasjedel. En «best-of» samling av modder følger også med.

Revolution

Det eneste spillet i serien jeg ikke har spilt; Revolution virker å være en slags nedkuttet utgave designet for multiplayer spill på konsoller.