Anmeldelse av Power Grid

Power Grid

  • Antall Spillere: 2-6, 5 er best men 3-4 fungerer veldig bra.
  • Tid: 2-3 timer
  • Spilltype: Markeds-motorikk, ressurshåndtering
  • Pris: $44.99 (Ca 4-500 kr)
  • Språk: Kun reglene har tekst, resten av spillet har symboler,så det holder at en person kan lese reglene og forklare til resten.
  • Vanskelighetsgrad (Regler): 2 – Reglene er veldig lette, og kan lett læres i løpet av første spill; mesteparten kan faktisk læres gjennom å lese denne anmeldelsen. Noen få detaljer må slåes opp.
  • Kompleksitet (Strategi): 3 – Det er ganske lett å spille relativt effektivt i spillet, men for å mestre spillet er det en del dybde å sette seg inn i.

Advarsel: Spillet inneholder endel hoderegning

Innhold

  • Dobbelt-sidig spillebrett med Tyskland på en side og USA på den andre.
  • Regelhefte
  • Et deck med kraftverk-kort og 5 oversiktskort.
  • Papirpenger
  • Trebrikker
    • 6 sett @22 = 132 hus i forskjellige farger
    • 84 ressursbrikker (24 kull, olje og søppel, 12 uran)

Innholdet i boksen

Tematikk (3/5)

Temaet i Power Grid er at man styrer et kraftselskap, som konkurerer med andre selskaper om å levere strøm til kunder. For å oppnå dette må man kjøpe kraftverk, råmateriale til å fyre de med, og forbindelser til byene hvor kundene er. Ikke fryktelig spennendes, men det fungerer bra i praksis og det er vanskelig å se for seg noe som hadde fungert bedre.

Mekanikk

Spillet er satt sammen av flere grunn-mekanikker, som hver for seg er veldig enkel, men blir veldig spennendes når man setter det sammen.

Det første som skjer hver runde, er at man justerer rekkefølgen for runden basert på hvor mange byer man har forbindelse til. Den som har koblet seg til flest byer blir «først», og må ta sine handlinger på det minst fordelaktige tidspunktet denne runden. Dersom man har like mange forbindelser (som skjer relativt ofte), så er det den som har det dyreste kraftverket som ligger «først». Det er absolutt ikke gitt at den personen som ligger først, er den som faktisk ligger best an, å plassere seg korrekt i rekkefølgen er en veldig stor del av spillet. (For første runde, så trekkes rekkefølgen tilfeldig før den blir oppdatert etter at man har kjøpt kraftverk)

Etter at rekkefølgen for runden er bestemt, skal man by på kraftverk. 8 kraftverk ligger fremme, mens resten er i bunken. De billigste 4 er tilgjengelig for å kjøpes, og hver gang et forsvinner fra markedet trekker man en ny erstatning. Spilleren som ligger først begynner med å enten by på et kraftverk, hvor man åpner en auksjonsrunde hvor alle kan delta, eller passe og gi neste spiller mulighet til å legge ut et kraftverk for auksjon. Har man først latt være å legge ut et kraftverk for salg, så kan man ikke være med å by på de senere, og man kan kun kjøpe et kraftverk i runden. Man kan kun ha 3 kraftverk, så kjøper du flere må du kassere et av de du har.

Kraftverkene som er tilgjengelig i starten av spillet

Etter at kraftverkene er på plass, går man videre til å handle råvarer. Det geniale er at prisen på råvarer varierer i løpet av spillet basert på forbruk og nye leveranser på slutten av hver runde. Siden hvert kraftverk kan lagre dobbelt så mye som det forbruker i runden, har man valget mellom å kjøpe ekstra denne runden, eller satse på at det er billigere (eller i det hele tatt tilgjengelig; flere spill har blitt avgjort av at markedet var tomt for en ressurs) neste runde. Det er spilleren som ligger «sist» som får handle ressurser først og dermed får de beste prisene.

Videre bygger man forbindelser til byer. Den første byen kan man plassere hvor som helst, mens for alle andre så må man betale for forbindelse tilbake til en by man allerede har koblet til. I starten av spillet er det kun mulighet for en spiller i hver by, men etterhvert vil det åpne opp plass til først 2, og så 3 spillere i hver by, men man må betale litt mere. Spillet slutter når en spiller bygger forbindelse til X byer, hvor X varierer avhengig av hvor mange spillere man er. Vinneren er ikke nødvendigvis den som har forbindelse til flest byer, men den som kan levere strøm til flest byer.

En veldig viktig del av spillet er å time når disse overgangene skjer, slik at man er i en posisjon til å utnytte de endringene mest mulig. Når det kommer nye plasser tilgjengelig i byene er de som oftest mye billigere enn alternativene, og ofte er det knapt nok alternativer tilgjengelig. Samtidig er det viktig å kontrollere hvor mange byer man har, slik at man ikke skyter fremst i rekkefølgen uten grunn. Det er mulig å legge endel press på naboene med å bygge de inne; men det er viktig å huske at det er mulig for de å bygge forbindelse gjennom byer du okkuperer; du bare gjør det dyrt å passere. Er det derimot et par ledige byer på andre siden, blir det fort du som er bygget inne på begge kanter.

På slutten av runden, fyrer man opp kraftverkene og gjør ressurser om til strøm, som man får betalt for. Hvert kraftverk kan levere strøm til et visst antall byer, og man kan såklart ikke levere strøm til flere byer enn man har koblet til nettverket.Samtidig blir markedet fylt på med resurser, avhengig av antall spillere og stadie i spillet.

I siste runden (når noen bygget nok byer) så får man ikke penger, men i stedet er det den som leverer strøm til flest byer som vinner. Kan flere spillere levere til like mange byer, er det penger på hånden som vinner.

Interaksjon (3/5)

Det er lite man kan gjøre for å direkte angripe sine motstandere, hvertfall ikke uten at det går like hardt utover seg selv. Likevel må man hele tiden ta hensyn til hva andre gjør; både i auksjonen om kraftverk, ressursmarkedet og kartet over forbindelser.

Balanse

Spillet er bra balansert, mye på grunn av den sterke mekanikken med at spilleren med flest forbindelser får store ulemper; dette gjør at det er vanskelig å dra fra resten. Hver eneste elektro (peng) teller gjennom hele spillet, som .

Tilfeldigheter

Det er veldig få tilfeldigheteri spillet; med unntak av hva spillerene finner på er den eneste tilfeldigheten rekkefølgen kraftverkene ligger i bunken. Dette kan påvirke enkelte spill, men jevnt over er det ikke flaks her som avgjør spillene samtidig som det er nok tilfeldighet til at hvert spill blir forskjellig.

Variasjon/Gjenspillbarhet

Mye av spillet blir likt mellom hver gang, men de tidlige valgene på hvilke kraftverk man kjøper i første runde og hvor man velger å starte har stor innflytelse på hvordan opplevelsen er.  Jeg har spilt et titalls ganger, uten at noen spill har følt like.

Det er utgitt endel utvidelser med nye kart, som også tilfører nye opplevelser.

Konklusjon (5/6)

Power Grid er et spill som føler veldig godt sammensatt, og selvom temaet virker litt flåsete før man prøver spillet så fungerer det faktisk veldig bra i praksis. Flyten går ganske fort; det er kun mot slutten når det er ganske mange tall å regne på at det blir litt dødtid mellom hver spiller.

  • Positivt
    • God mekanikk
    • Bra balanse
    • Interaksjon uten direkte konflikt
  • Negativt
    • Mye hoderegning
    • Avsluttende runder kan gå veldig sakte

Utvidelser:

  • Brett: Frankrike/Italia
  • Brett: Benelux/Sentral Europa
  • Alternative kraftverk
  • Brett: Kina/Korea
  • Brett: Brasil/Spania & Portugal
  • Brett: Russland/Japan
Advertisements
Published in: on februar 24, 2011 at 18:44  Comments (1)  
Tags:

Anmeldelser

I tiden fremover kommer jeg til å skrive anmeldelser av endel brettspill jeg har, eller har spilt masse (Her er en innføring til hva som vil bli gjennomgått). Først ut vil jeg anmelde Power Grid, som har fått ganske masse spilling, men etter det er jeg åpen for forslag til spill å gjennomgå.

Published in: on februar 23, 2011 at 17:24  Legg igjen en kommentar  

Hektisk Helg

Denne helgen skulle egentlig være rolig og avslappendes; jeg hadde ingen store planer om å finne på noe. Resulatet ble at jeg etter jeg forlot jobb på fredag, var jeg hjemme i ca 4 timer (minus tid for nødvendigheter som mat, søvn, dusj, etc). På fredag hadde jeg egentlig avtale om å spise middag og slappe av med Håvard, men når Anders R. inviterte til brettspillkveld måtte man jo ta sjansen. Gjestene var Håvard, Melissa, Thorvald og undertegnede, og spillet som ble valgt var ikke overraskendes Power Grid.

For første gang prøvde vi «long game», som legger til endel ekstra kraftverk, samt større område og høyere terskel for step 2 og avslutte spillet. Kartet som ble valgt var Russland, som har litt alternative regler for kraftverkmarkedet; det er kun 3 kraftverk tilgjengelig for salg, og kun 6 totalt. Videre forsvinner kraftverk kun ut når de blir kjøpt eller den første spilleren lar være å legge et ut for salg.

Kombinasjonen av long-game og det krympede markedet hadde endel negative effekter; det kom veldig dyre kraftverk for salg veldig tidlig i spillet. Anders klarte faktisk å plukke opp 50’verket (Fusjonskraft) ganske tidlig i spillet, og både Håvard og Melissa plukket opp gode kraftverk tidlig. Selv endte jeg opp med å kjøpe 5-6 kraftverk, hvorav det kun var 2 jeg faktisk hadde lyst på; resten måtte jeg bare kjøpe fordi alternativene ikke hadde vært levelig. Resultatet ble at jeg hele tiden slet med kapasitet, og måtte bytte ut kraftverk igjen, mens resten kunne fyre på med de samme kraftverkene, og kun kjøpe nye som virkelig var oppgraderinger.

Plasseringen på kartet ble også litt spesielt, som vist under (fra når step 2  begynte). Håvard (i gul) fikk hele den østlige delen av kartet for seg selv, etter at Anders (i svart) som sistemann valgte å gjøre vest-kanten enda trangere.

Russia Long Game - Start of Step 2

Heldigvis gjorde Håvard samme feilen som meg, og undervurderte hvor utrolig mange byer som blir bygget når man er 5 (de relativt lave kostnadene mellom byer, og lave driftskostnader på kraftverkene gjorde at byene kom ekstra fort). I siste runde var det kun 3 ledige steder å bygge, og de fleste var på jakt etter mer kapasitet før spillet ble avsluttet. Håvard var først til å bygge, men trodde at Melissa kun hadde 14 fra før, og lot være å bygge. Melissa bygget de siste 3 for å avslutte spillet på 18 byer, og hadde kapasitet til alle sammen.

Russia - End Game

Jeg klarte faktisk å være den som leverte strøm til nest mest byer; men Thorval leverte like mye og hadde mere penger (jeg blåste alle mine på å tømme kullmarkedet den siste runden, i den tro det var nødvendig for neste runde).

Long-game og Russland var hvertfall en dårlig kombinasjon, som preget hele spillet; jeg er villig til å prøve long-game igjen på et annet brett med normalt utvalg av kraftverk; Russland var derimot et artig brett, selv om forbindelsene nok var litt vel billige.

Lørdagen forsvant først til handletur; først IKEA for å innrede stuen til Håvard (samt at det ble litt til min egen), før vi stoppet innom Outland på veien hvor jeg plukket opp Dominion. Dominion er et spill jeg har hatt i sikte ganske lenge, og har fått det beskrevet som et «deck-building game». Naturligvis hadde vi da antatt at man måtte bygge deck på forhånd og spille med, på samme måte som vanlige kortspill, som gjorde både meg og Håvard litt skeptisk til å prøve det. Det viser seg at vi har totalt misforstått; selve spillet går ut på at man kjøper seg kort og bygger opp et deck (Confused yet?). Uten å gå for mye i detalj her, så er det en genial mekanikk, som gir korte og interessante spill.

Etter handleturen var det en rask tur hjemom for å skifte før det bar i familieselskap, før Håvard inviterte til Rock Band på kvelden. Etter at folk var passelig sliten i øyne og hender, passet det godt med en liten runde Dominion for å lære det. Håvard var for sliten til å være med, men Åsmund og Melissa ble med. Selv om vi totalt bommet på strategiene for spillet, var det veldig morsomt å spille; forvent en mer detaljert anmeldese av spillet snart.

Published in: on februar 21, 2011 at 22:38  Comments (2)  
Tags: , ,

Moro for hele familien

I anledning morsdag, så tok jeg med K2 hjem for å spille med familien etter søndagsmiddagen. Etter litt initiell skepsis, så synes selv min mor (som ikke akkurat er brettspill-fan) at dette var en koselig kveld.

Published in: on februar 16, 2011 at 17:01  Legg igjen en kommentar  
Tags:

Fullt Hus

I det siste har jeg prøvd å få til en skikkelig spillkveld, og fredag for en uke siden hadde folk endelig anledning til å delta, og delta gjorde de til gangs. Vi ble hele 8 stk (pluss to firbeinte), mange nok til at vi måtte dele oss i to grupper.

Åsmund, Håvard N., Anders F. og Cecilie prøvde K2 (som jeg fikk av Håvard H. til jul), og etter litt kluss med reglene i starten hadde de en artig runde. I K2 styrer man to fjellklatrere, som får poeng utfra hvor høyt opp på fjellet de klarer å komme seg. Underveis må man ta hensyn til dårlig vær, som kan gjøre reisen meget hasardiøs, så det handler også om å overleve til slutten av spillet. Det endte med at Åsmund måtte slå leir på toppen av K2 og på den måten hindret andre i å nå toppen, siden han ikke hadde plass til å komme seg ned igjen.

Jonis, Ørjan, Håvard H. og undertegnede fant frem Factory Manager (forøvrig første gang vi har spilt det med mere enn 3 stk). Etter et tett spill (som vanlig preget av mangel på lagerplass), stakk Jonis av med en noe overraskendes men klar og velfortjent seier.

Kvelden var fortsatt relativt ung etter dette, så enkelte ble med på en ny runde. Selv prøvde jeg Trailer Park Wars sammen med Anders og Cecilie. Spillet går ut på at man driver en «Trailer Park», og trekker og spiller kort for å tiltrekke seg leietakere og forkludre livet for de andre parkene. Ikke et veldig seriøst spill, men bra humor om man liker denslags.

Imellomtiden spilte Jonis og begge Håvard’ene Pandemic. Første runden ble et lite anti-klimaks; litt uvørenhet i starten kombinert med et fryktelig tidlig utbrudd gjorde at de tapte før man hadde kommet to runder rundt bordet. Noe sånt ber jo bare om revansj, men det gikk ikke veldig mye bedre den gangen. Til tross for at de kunne skimte seieren i det fjerne, kom det en utidig kjede-reaksjon på utbrudd, og tok de fra ett utbrudd til game-over på ett kort.

Alt i alt var det en veldig koselig aften, håper det kan gjentaes flere ganger i løpet av våren.

Published in: on februar 16, 2011 at 16:49  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , ,

Long Time No Play

har blitt ganske lenge siden forrige spill-oppdatering her. Det ble noen spillrunder i løpet av høsten (inkludert et kort – 5 timer – Arkham Horror, og Twilight Imperium), men ingenting som har vært noe å fortelle om.

Etter nyttår så har det vært noen små-runder; sist helg fikk Håvard og jeg lurt med Jonis på noen runder med Pandemic. Først en runde med vanlig (5) som vi klarte uten problemer, før vi testet litt fra utvidelsen. Heroic (7) ble bittelitt for vanskelig, men vi var ganske nær å klare det, mens vanskelig (6) med mutasjoner gikk uten problemer; antagelig grunnet litt flaks. Vi hadde veldig mange «blå» byer i starten, og fikk utryddet den veldig tidlig som førte til et lettere trykk enn ellers.

Ellers har jeg fått prøvd en klassiker fra barndomen (som jeg aldri fikk prøvd den gangen), Flukten fra Atlantis som faktisk var ganske underholdendes. Jonis og jeg hadde og en runde med Turn & Taxis tidligere.

Ellers håper jeg å få i gang litt jevnlig spilling igjen; tenkte en ukentlig spillkveld for de som har tid på tirsdager, samt noen samlinger i helgene.

Published in: on februar 3, 2011 at 16:42  Legg igjen en kommentar