Anmeldelse av Dominion

Det har blitt ganske lenge siden forrige post nå, og en av grunnen til det er nettopp Dominion: Dominion er et veldig artig spill, men det er ikke så veldig mye å si om det i ettertid. Så, her er en anmeldelse av spillet.

Informasjon

  • Antall Spillere: 2-4; Kan utvides til 6 spillere med utvidelse.
  • Tid: Ca 10-25 min per spiller; avhengig av erfaring og hvilke kort man spiller med
  • Spilltype: Stokk-bygging, sannsynlighetsmaksimering.
  • Pris: 350-500 kr
  • Språk: Spiller finnes på norsk, men enkelte oversettelser er litt uheldige.
  • Vanskelighetsgrad (Regler): 1. – Reglene er veldig enkle, og du vil kunne spille etter å ha lest anmeldelsen eller en 2 minutters innføring i starten av spillet.
  • Kompleksitet (Strategi): 4 – Det er ganske lett å spille relativt effektivt i spillet, men for å mestre spillet er det en del dybde å sette seg inn i.

Innhold

  • 500 Kort, bl.a.
    • 130 skatte-kort
    • 48 seiers-kort
    • 252 Befalings-kort
  • Oppbevaringsboks til kortene (som faktisk fungerer meget bra)

Tematikk (3/5)

I spillet er man en hersker som skal utvide og forbedre sitt landved å kjøpe bedre kort underveis i spillet. På slutten er det den herskeren som har de mest luksuriøse omgivelsene som vinner, men for å komme dit så man først kjøpe kort som gjør nytte for seg; enten ved å gi deg mere å handle for eller andre nyttige effekter.

Mekanikken og tematikken er ikke direkte knyttet sammen på noen måte; spillet kunne fungert like bra med en annen tematikk, men alt i alt synes jeg det fungerer ganske bra. Man får faktisk litt følelsen av at man sitter og bygger opp noe; og selv nye spillere som ikke helt vet hva som er rett, vil likevel føle at de gjør noe og har fremgang.

Mekanikk

Dominion er et kortspill, hvor hver av spillerene spiller ut sin hånd i rekkefølge. En hånd spilles veldig enkelt med at man kan utføre en beordring (spille et kort som gjør noe), før man kjøper et nytt kort (som går i kastebunken) med de resterende skatte-kortene man har igjen. Så kaster man både de brukte og eventuelte ubrukte kort, før man trekker en ny hånd og det er neste spiller sin tur. Når man trenger å trekke et kort, og bunken er tom, så stokker man bare bunken over kastete kort. På denne måten kjøper man kort som kan komme til nytte senere i spillet.

Spenningen i spillet kommer hovedsaklig gjennom at for hvert spill velges det ut 10 av de 25 tilgjengelge kortene, som har varierendes funksjoner. Enklete kort gjør at du kan angripe dine motspillere, eller de gjør at du kan kvitte deg med dårlige kort slik at du øker den gjennomsnittlige mengden skatte-kort du trekker hver runde. Den vanligste nybegynner-feilen i spillet, er å gå for hardt inn for å kjøpe kort som gjør noe fremfor skatter som gjør at du kan kjøpe de gode kortene.

Interaksjon (2/5)

For det aller meste, så kan du gjøre dine aksjoner uavhengig av de andre spillerene; derfor er det man trekker en ny hånd på slutten av sin runde slik at man har anledning til å tenke gjennom trekkene sine før du får tur igjen. En del av kortene i spillet (og spesielt i utvidelsene) har effekter som går ut over andre spillere; spesielt angreps-kortene kan være med på å forme flyten. Det er også lett å gå inn i «group-think» modus, hvor folk hermer hverandres aksjoner uten å ha de samme forutsetningene.

Balanse

Jevnt over er kortene ganske godt avbalansert mot kostnaden for å anskaffe de. Enkelte kort er likevel veldig svake eller mektige på egenhånd, men blir balansert av andre kort som er tilgjengelig. Et typisk eksempel er tyv og kapell; Kapell er utrolig sterkt siden det lar deg bygge en veldig slank stokk med få tilfeldigheter, mens tyven ikke gir noen garantert glede til den som spiller den, men kan potensielt skade (men også hjelpe) motstandere. Derimot vil en tyv totalt ødelegge et rent kapell-spill, siden det er så høy sannsynlighet for å treffe pengene.

Spillet favoriserer sterkt de som makter å telle kort, og holde styr på nøyaktig hva stokken deres inneholder for å opprettholde den rette balansen. Personlig, så er dette noe jeg bare gjør ytterst sjeldent, da det er for mye arbeid for gleden det gir meg, men det er noe som kan være greit å vite om før man skaffer seg spillet.

Tilfeldigheter

Som i alle spill som baserer seg på en stokket kortstokk, er det en stor mengde tilfeldighet i spillet. Derimot så er den grunnleggendes mekanikken i spillet å manipulere denne tilfeldigheten til noe som er kontrollerbart. Trekker man en hånd med dårlige kort, betyr det normalt at det er flere gode kort tilgjengelig for den neste hånden. Det er derimot mulig å få en veldig dårlig start dersom begge kortene man kjøper i starten ender på bunnen av bunken.

Variasjon/Gjenspillbarhet

Den største variasjonen i spillet kommer fra at man i hvert spill kun benytter 10 av de tilgjengelige 25 kortene. Selv om enkelte kort er såpass dominerendes at de preger etthvert spill de er med i, blir det likevel stort rom for tilpasninger. Ulempen dette medfører, er at for erfarne power-gamers så ligger mesteparten av utfordringen i å velge ut hvilke kort man skal kjøpe; og så er det bare å utføre strategien.

Konklusjon (5/6)

  • Positivt
    • Enkelt å lære, raskt å spille gjør at man kan spille det ofte
  • Negativt
    • Mangler litt dybde og variasjon, som kan merkes for de mest avanserte spillerene.

Utvidelser:

  • Intrigue (Stand-alone)
  • Seaside
  • Alchemy
  • Prosperity
  • Cornucopia
Advertisements
Published in: on november 17, 2011 at 19:16  Legg igjen en kommentar  
Tags: