Being Civilized

I anledning at Civilization 5 kommer ut til helgen (og litt inspirert av Ars) tar jeg en titt på historien som ledet frem til dette. Dessuten, det var på tide med en ny post på bloggen 🙂

Civilization
Spillet som startet det hele er faktisk basert på et brettspill ved samme navn,som er en av våre favoritter. Du spiller den allmektige lederen som skal lede din sivilisasjon fra steinalderen (4000 BC) frem til moderne tid (2050 AD).

I denne første utgaven av spillet så er valget av siviliasjon rent kosmetisk og har ingen direkte innflytelse på spillet. Underveis så utvider man sin sivilasjon med å grunnlegge nye byer og bygge militære styrker både til å forsvare det man har men og ta nytt område. Selvfølgelig skal man også prøve å bygge verdens underverker som gir store bonuser.

Når man kommer tilbake til spillet fra de nyere, så merker manveldig godt svakhetene (som heldigvis ikke var like synlige den gangen); AIen er mildt sagt begrenset, og flere elementer i spillet er veldig dårlig balansert; Phalanx (spydmenn) kan fint forsvare seg mot moderne tanks.

CivNet

Noen år senere kom det en litt oppusett utgave som kunne kjøres under Windows (3.1 og 95) som støttet multiplayer

Colonization

Colonization er sterkt relatert til, men ikke en offisiel del av selve Civilization-serien. Denne gangen skal man utforske den nye verden på vegne av en europeisk stormakt, bygge opp en ny og selvstendig nasjon før man erklærer sin uavhengighet.

Det er mye sterkere fokus på finstyring og handel/økonomi enn i noen av de andre spillene i serien, som gjør at det nok er min favoritt. Samtidig er det mye mindre diplomati, og verdens underverker og teknologier er fjernet. I stedet kan man rekruttere «founding fathers», historiske figurer som gir store bonuser til din lille nasjon.

Civilization II

Civ2 var en kraftig forbedring over originalen; ikke bare i utseendet men også i det interne. Grafikken var forandret til en isometrisk 3D med bedre oppløsning, og selv om den ikke helt holder moderne standard er den fortsatt meget funksjonabel.

Antallet spillbare siviliasjoner ble utvidet fra de originale, og i et forsøk på å være veldig politisk korrekt har alle sivilisasjoner en mannlig og en kvinnelig lederfigur. AIen (datastyringen) av siviliasjoner ble og kraftig forbedret, og dine motstandere spiller nå det samme spillet og får ikke tilfeldige utdelte bonuser.

Gold Edition

Det var to små utvidelser til spillet, men ingen av de utvidet grunnspillet. I stedet la de til ferdige kart og scenarios som man kunne spille gjennom. Begge disse ble gjenutgitt sammen med mulighet for nettverksspilling i Gold Edition.

Alpha Centauri

Alpha Centauri er heller ikke en del av selve Civilization-serien, men den har likevel mange fellestrekk. I stedet for å styre en sivilisasjon fra oldtiden til moderne tid, så kontrollerer du en gruppe kolonister som er strandet på en fremmed planet. Det var og et klarere fokus på å fortelle en historie (hvor du kunne bestemme detaljene) enn i resten av Civilization-serien.

De gamle konseptene med utvidelse, forske frem nye teknologier og bygge verdens underverker er alle med, men spillet var veldig ambisiøst på andre områder. Blant annet kunne man lage sine egne enheter basert på komponenter man frikk fra teknologier, og man kunne sette sammen sin egen styreform. Kartet var også i 3D; ikke bare visuelt men også praktisk. Det gikk ann å endre på terrenget som forandret på frodigheten til landskapet.

Civilization III

Civ3 innførte mange nye konsepter til serien; en av de viktigste var kanskje konseptet om kultur, som brukes til å bestemme eierskap av områder på kartet. Mens det i tidligere spill var den byen som første begynte å jobbe i en rute som eide den, var det nå mulig å bytte kontroll over ruter (og byer) gjennom å produsere kultur.

En annen stor forskjell fra tidligere spill var at det nå faktisk var forskjell mellom sivilisasjonene. Hver leder ble beskrevet av to nøkkelord som bestemte bonuser du fikk, og hver sivilisasjon hadde sin egen spesielle enhet. Dersom du vant en kamp med din spesialenhet eller bygget underverker som støttet opp om alle dine spesielle egenskaper, så fikk siviliasjonen din en stor oppsving, kalt «Golden Age». Spillet inførte også konseptet med spesielle ressurser du måtte ha tilgang på for å bygge enheter; du kunne for eksempel ikke bygge sverdmenn uten at du hadde tilgang til jern.

Tidligere hadde jeg egentlig bare pludret rundt på kartet og bygget store ting uten mye motstand, men dette var det første av Civ-spillene jeg virkelig spilte på et avansert plan. Gjennom CivFanatics lærte jeg veldig mye; spesielt var det merkbart hvordan store grupper («stacks») med enheter totalt dominerte krigene; dataen klarte bare ikke håndtere de på noen fornuftig måte.

Play the World

Den første utvidelsen til Civ3 ga oss et gjennsyn med multiplayer, som desverre ikke fungerte helt som den skulle. Utover det var det ikke veldig mye innhold, men den ga oss endel nye sivilisasjoner, blant annet et gjennsyn med vikingene, og none flere verdens underverker.

Faktisk var det så lite innhold at hele Play the World var inkludert i den neste utvidelse, Conquests.

Conquests

Conquests var en av de bedre utvidelsene utgitt så langt, og hadde masse store utvidelser til spillet. I tillegg til nye sivilisasjoner, la den til nye nøkkelord for ledere og endret på endel av de eksisterende. Endel teknologier, enheter of underverker ble lagt til for å fylle tomrom i tidslinjen, som ga en bedre helhet i spillet.

Hvis jeg finner igjen de gamle filene, så skal jeg poste endel artige kart jeg laget til Civ3.

Civilization IV

VG konkluderte i sin anmeldelse av spillet at «Den største forskjellen ligger egentlig på overflaten». Riktignok hadde spillet fått et helt nytt utseende i full 3D, men de største endringene var nok på underflaten likevel. Så og si alle mekanikkene er kraftig forandret; noe av det største er at begrensende faktorer som korrupsjon, forunrensing, ferskvann og underholdning var blitt forbedret til å ikke være like vanskelig å håndtere. Spillet har og ekstremt bred støtte for modifikasjoner.

Nye sivilisasjoner er etterhvert en selvfølge, og denne gangen kunne man velge mellom forskjellige ledere til enkelte av de. Kampsystemet har fått nok en stor overhaling, som gjorde at undertegnede hvertfall brukte tid på å bli vant til spillet. Spesielt de nye teknologiene ga en mye bedre flyt, og for ekstra bonus så leser Leonard Nimoy (best kjent som Spock) opp gode sitater for hver teknologi du finner opp.

Spillet inkluderte og støtte for endel «variasjoner» som var populære i Civ3, som «One-City Challenge (OCC)» hvor man kun kan bygge en by. Et annet helt nytt konsept var introduksjonen av religioner som et nytt element å håndtere i diplomatiet, og Civ4 var vel det første spillet i serien hvor diplomati-delen fungerte noenlunde bra fra starten av.

Warlords

Den første utvidelsen til Civ4 fokuserte som navnet tilsier på krig, og hovedsaklig den tidlige delen av spillet. Hver siviliasjon har nå og sin egen unike bygning. En av de tydeligere konsekevensene er at generaler er gjenninnført, som man kan bruke til å enten gjøre nye enhter man bygger bedre, eller sterkt forbedre en eksisterende enhet.

Siviliasjoner kan nå bestemme seg for å underkaste seg en annen som en vassal, som gjorde det mye enklere å kvitte seg med de siste byene til en fiende du egentlig har slått.

Beyond the Sword

Mens Warlords fokuserte på den tidlige delen av spillet, prøver Byond the Sword å friske til avslutningen; hovedsaklig gjennom å tilføre «Corporations». Desverre er de litt for klumsete gjennomført, og man kan trygt velge å overse de.

Heldigvis har den andre verdifulle ting, som mange nye siviliasjoner og ledere, nye teknologier og underverker og ikke minst en sterkt forbedret spionasjedel. En «best-of» samling av modder følger også med.

Revolution

Det eneste spillet i serien jeg ikke har spilt; Revolution virker å være en slags nedkuttet utgave designet for multiplayer spill på konsoller.

Nok en kulturell opplevelse

Nytt forsøk på kultur, tilsvarende innstillinger men på Tectonics-Earthlike istedet.

Etter et par forsøk fikk jeg følgende start:

Start

3550 BC [18]: Grunnlegger hinduisme, starter på the wheel

3250 BC [30]: The wheel kommer inn, starter på animal husbandry

3000 BC [40]: Møter Pacal i sør. Vi har fått en god oversikt over nærområdet nå; De lilla prikkene skal bli kultur byene:

2925 BC [43]: Møter Charlemagne i sør.

2850 BC [46]: AH -> Mining

2625 BC [55]: Mining -> Masonry

2550 BC [58]: Grunnlegger Tiwanaku på østlige prikken.

2450 BC [62]: Møter Brennus som også kommer sørfra.

2350 BC [66]: Masonry -> Monotheism

2325 BC [67]: Møter Gandhi mot øst.

2300 BC [68]: Vi  mister Judaism til Gandhi, så  bytter til pottery.

2025 BC [79]: Pottery -> BW. Grunnlegger Macchu Picchu på floodplains.

1875 BC [85]: Tiwanaku bygger Stonehenge; Oracle blir bygget i det store utland.

1750 BC [90]: Bronze Working kommer inn, starter på Fishing. Tiwanaku har copper som er minet!

1650 BC [94]: Fishing -> Writing

1575 BC [97]: Grunnlegger Ollantaytambo for å plukke opp steinen i øst.

1450 BC [102]: Writing -> Priesthood.

1325 BC [107]: Priesthood -> Code of Laws

1100 BC [116]: Tiwanaku bygger pyramidene, og jeg bytter til representation

775 BC [129]: Tiwanaku bygger Temple of Artemis

675 BC [133]: Tiwanaku lager en Great Prophet, og Ollantaytambo grunnlegger confusianisme. Vi setter research til meditation og monotheism, så profeten kan gi oss theology.

625 BC [135]: Gir Code of Laws til Charlemagne for Alphabet.

600 BC [136]: Selger Alphabet og polytheism videre til Brennus for Iron Working, Sailing og Hunting

500 BC [140]: Monotheism kommer inn og vi starter på Currency. Profeten oppdager Theology for oss, og Machu Picchu grunnlegger kristendom.

305 BC [155]: Currency kommer inn og vi starter på Philosophy.

140 BC[164]: Tiwanaku hoster opp en ny profet; etter monarchy vil den gi oss DivineRight (så lenge vi holder oss unna math imellomtiden).

80 BC [168]: Vi møter Zara Yaqob.

Vi er godt i gang med å kolonisere området vårt, vi har 9 byer så langt og god plass til 3 til i øst og nord.

50 BC [170]: Gir Code of Laws til Zara Yaqob for Monarchy og 20g, og til Brennus for Mathematics og 30g. Profeten vi har på lager gjør et stort hopp mot Divine Right.

35 BC [171]: Philosophy blir ferdig, og Tiwanaku grunnlegger taoisme. Vi fullfører Divine Right for den siste religionen.

100 AD [180]: Tiwanaku bygger Hagia Sophia.

145 AD [183]: Cuzco bygger Angkor Wat.

160 AD [184]: Divine Right blir ferdig, og Illinois grunnlegger islam. Vi starter på Aesthetics.

220 AD [188]: Aesthetics -> Literature. Gir Charlemagne Aesthetics for 60g or archery, så vi kan pumpe mere gull i research mot music.

295 AD [193]: Literature -> Music

400 AD [200]: Cuzco bygger Shwedagon Paya og Huamanga bygger Parthenon. Tiwanaku mister Statue of Zeus, men penger er egentlig mere velkommen.

415 AD [201]: AIene vil endelig bytte vekk litt tech igjen. Vi gir Charlemagne Literature og Philosophy for feudalism og 30g. Zara Yaqob gir oss Calendar og Construction +90g for Philosophy. Brennus gir oss 60g for Literature. Tiwanaku gir oss en ny stor profet, som vi setter på lager enn så lenge.

430 AD [202]: Vi får Music først, og får en gratist artist som skal hjelpe Machu Picchu med kulturen.

445 AD [203]: Profeten starter en golden age.

520 AD [208]: Civil Service kommer inn, og vi starter på Paper. På tide å utnytte Golden Age til litt Civic-bytter; vi går for Bureaucracy og Free Religion. Tiwanaku bygger Great Library. Verden er i øyeblikket et veldig fredelig sted, men både Brennus og Charlemagne holder på å bygge opp styrker.

  • Vi gir Brennus Theology og Music for å gå til krig mot Gandhi
  • Vi gir Charlemagne Theology og Music for å gå til krig mot Gandhi, og får Compass og 50g på kjøpet
  • Vi gir Zara yaqob Theology og Music for å gå til krig mot Pacal, og får 50g på kjøpet.

565 AD [211]: Paper -> Education. Vi bytter litt kart, begynner med å gi Zara Yaqob Theology for kart og 30g. Bytter så kartet videre til Charlemagne for 90g og mere kart, og 15g og kart fra Brennus.

580 AD [212]: Cuzco bygger Mausoleum of Mausollos.

595 AD [213]: Charlemagne kommer og vil ha oss med i krigen med India; vi takker såklart ja.

685 AD [219]: Tiwanaku gir oss en Great Scientist, som bygger et akademi i Macchu Picchu.

730 AD [222]: Tiwanaku bygger Sisitine Chapel.

775 AD [225]: Gir Charlemagne Civil Service for Metal Casting og 180g.

790 AD [260]: Education -> Liberalism. Cuzco bygger Spiral Minaret.

805 AD [227]: Ollantaytambo bygger Versailles.

820 AD [228]: Macchu Picchu bygger University of Sankore.

850 AD [230]: Cuzco gir oss en Great Prophet

  • Alle våre venner (Brennus, Charlemagne og Zara Yaqob) er buddhister, men ingen har ennå spredd det til meg så jeg har ikke fått byttet til noen religion. I stedet gikk jeg for Free religion for å få litt happiness.
  • Vi er snart ferdig med nødvendig tech og infrastruktur, og det er på tide å fokusere mere på å spre religion og bygge de nødvendige 9 templene av hver religion.
  • Profeten kan jeg enten bruke til å bygge Church of the Nativity for å gi Macchu Picchu litt ekstra kultur og penger for hver kristne by, eller spare og bruke sammen med en annen stor person for å starte en ny golden age. Jeg velger å spare han for nå.

880 AD [233]: Vi vil oppdage Liberalism om 1 runde, men ingen av AIene har education ennå, så vi kan trygt vente litt for å få en bedre tech gratis. Vi selger Divine Right til Brennus  for Machinery, Horseback Riding og 250g, og starter på Printing Press.

890 AD [234]: Ingen vil bytte vekk Engineering, så alle prøver å bygge Notre Dame. Vi gir Charlemagne Divine Right for Drama og 180g.

900 AD [235]: Gir Zara yaqob Divine Right for Optics og 150g.

950 AD [240]: Printing Press -> Nationalism

960 AD [241]: Vi møter den siste AIen, Frederick. Han er og en med-buddhist, så vi selger han Drama of 50g og blir bestevenner. For Divine Right blir han med i kampen mot Gandhi.

1000 AD [245]: Vi blir ferdig med Nationalism. Cuzco starter på Taj Mahal, og vi prøver å få inn Constititution før Liberalism.

1030 AD [248]: Charlemagne slutter fred med Gandhi, etter en lang krig hvor ingen byer har byttet eier. Han vil ikke gi oss Guilds for Paper, så vi selger heller Paper til brennus (370) og Charlemagne (120)

1040 AD [249]: Tiwanaku gir oss en Great Engineer. Vi kan enten starte en golden age sammen med profeten vi har, eller spare han til Statue of Liberty. Golden age it is!

1070 AD [252]: Representation -> Liberalism. på tide å plukke opp Democracy.

1080 AD [253]: Vi får Liberalism, og tar Democracy gratis, starter på Gunpowder for å kunne bygge nødvendig forsvar. Planen er å researche ferdig til riflemen, og så slå helt av. Økonomien går nå over på templer og missionærer. Vi bytter til Universal Suffrage, Free Speech og Emancipation.

1090 AD [254]: Cuzco gir oss en ny profet.

1100 AD [255]: Gunpowder -> Engineering. Profeten bygger Church of Nativity i Machu Picchu. Gir Charlemagne Education for Guilds og 70g

1130 AD [258]: Engineering kommer inn. Vi gir Zara yaqob Nationalism for Banking, 100g, og krig mot Gandhi. Alle kompisene hadde den fra før, så en god handel. Vi starter på Replaceable parts, den nest siste techen vi vil ha.

1140 AD [259]: Cuzco bygger Taj Mahal, og vår Golden Age fortsetter.

1150 AD [260]: Frederick og Gandhi slutter fred.

1160 AD [261]: Gandhi sender sine første tropper mot oss! Vi sparer litt penger for å rushe uniter til å ta han ut. På tide å selge litt: Gir Pacal sukker mot 9gpt; Fredrick gir oss silke mot hvete; Charlemagne gir 8gpt for sauer.

1210 AD [266]: Vi gir  Zara Yaqob Constitutuin for Economics og 310g og tar Free Market; Charlemagne gir oss 90g og ny krig med Gandhi for den.

1240 AD [269]: Macchu Picchu bygger Notre Dame

1250 AD [270]: Rifling -> Corporation; begynner å skru ned research for penger og kultur. Selger Economics videre til Charlemagne for 260g.

1260 AD [272]: Tiwanaku gir oss en Great Scientist, som vi sparer for nå. Vi gir Frederick Nationalism for krig med gandhi og 190g.

1285 AD [277]: Corporation kommer inn, går for chemistry på lav investering.

1295 AD [279]: Selger Corporation til Charlemagne for 390 g.

1300 AD [280]: Cuzco gir oss en Great Artist, og vår Golden Age er over. Vi sparer Artisten til å kulturbombe den byen som henger etter mot slutten.

1305 AD [281]: Tiwanaku bygger vårt siste wonder, Statue of Liberty

1380 AD [296]: Vi bytter til Steel, for å få Cannon. Selger Gunpowder til Charlemagne for 1380g. Vi er etterhvert snart ferdig med tempel byggingen,

1395 AD [299]: Etter over tusen år med krig, kapitulerer Gandhi.

1415 AD [303]: Steel kommer inn, slår helt av research. Fortsetter på Steam power.

1435 AD [307]: Tiwanaku gir oss en Great Engineer, som vi faktisk ikke har så mye å bruke til. Vi starter en golden age til med de tre vi  har.

1465 AD [313]: Cuzco gir oss en Great Artist som vi sparer til kulturbombe.

1470 AD [314]: Cuzco er ferdig med alle religionsbygningene, som vår første by. Setter opp Kulturrate.

1490 AD [318]: Tiwanaku og Macchu Picchu er også ferdig med religionsbygningene.

  • Cuzco: 27149/75000; +1158 (42 Turns)
  • Tiwanaku: 32460/75000; +1120 (38 turns)
  • Macchu Picchu: 24633/75000; +1048 (49 turns), så vi bomber den og og får den ned til 43 turns.

1510 AD [322]: Vår Golden Age går ut igjen; det er nå 39/35/40 turns igjen for kulturbyene.

1535 AD [327]: Buddisme blir endelig spredd til oss! litt for sent til at det er noe nytte, men vi prøver å spre den videre.

1540 AD [328]: Steam Power koemer inn, vi skrur helt av research nå.

1605 AD [341]: Cuzco gir oss en ny profet. Bygger Kashi Vishwanath i Cuzco.

1675 AD [355]: Tiwanaku blir legendarisk.

1685 AD [357]: Cuzco blir legendarisk.

1690 AD [358]: Macchu Picchu blir legendarisk, og vi vinner.

Published in: on mai 19, 2010 at 19:34  Comments (1)  
Tags:

En kulturell opplevelse

jeg har nylig funnet tilbake til gleden av Civ4 igjen; og holder på å forbedre spillestilen min. De siste spillene mine på Monarch har gått ganske bra unna, men jeg merker at jeg fortsatt er for uklar i valg av seier mot slutten av spillet, og blir fort vinglende rundt. For å bøte på det har jeg bestemt meg for å prøve på den seieren jeg er klart dårligst på.

Målet er å få til en cultural victory; for det trenger vi minst 9 byer (slik at 3 byer kan bygge katedraler); hvorav 3 byer trenger bra potensiale for kultur. Cottage->Culture er planen, med noen wondere innimellom til hjelp. Vi trenger og så mange religioner vi kan få.

Leader: Huayna Capa.

  • Terrace er Granary med ekstra kultur, alltid en bonus i et slikt spill.
  • Quechua lar meg slippe unna med å ikke gå for militær-tech i starten ettersom de kan fint ta seg av barbarer
  • Financial gir meg ekstra commerce som kan gjøres om til kultur og research.
  • Industrial gir ekstra wondere.

Map: Temperate Continents, Medium sea. Epic Speed.

Start:

Starting position for T1

  • Flytter Quechua ned for å se omd et er noe å tjene på å flytte hovedstaden til plains; ser ingen grunn til å flytte så bygger på stedet.
  • Vi har ruter som trenger pløying, så begynner på en worker og research på Polytheism.

Cultural Settled

Masse gress og sukker, endel hills. Ganske optimalt for cottages.

3825 BC [7]: 42g fra hytte.

3675 BC [13] meet Portugal, and Buddhism is founded in a distant land.

3550 BC [18]: Found Hinduism, and start on mining for some improved land.

3425 BC [23]: Worker finished, start Quechua.

3300 BC [28]: Mining done, start on Masonry

3000 BC [40]

  • Ferdig med Masonry, starter på Monotheism.
  • Ferdig emd Quechua, starter på Settler

Oversikt over nabolaget

  • Vi har en oversikt over nabolaget nå, og øyen vår virker ikke spesielt stor.
  • De tre røde prikkene er planlagte kulturbyer; det er mulig jeg bruker den i sørvest i stedet for den ene i nord.

2800 BC [48]: Vi har oppdaget en flott ny plante, som med litt eksperimentering kan gi oss store fordeler for fremtiden. Vi tar sjansen, og blir belønnet med 2 ekstra Health for resten av spillet.

2550 BC [58]: Settleren er ferdig; det er 2 turns igjen til monotheism men den trenger 4 runder på å komme i posisjon så vi researcher animal husbandry litt i mellomtiden.

2475 BC [61]: Tiwanaku er grunnlagt på den sørlige prikken; og vil få jødedom i neste runde.

2450 BC [62]: Som planlagt, Tiwanaku får sin religion. Vi har nå utforsket litt mere sørover, og funnet to veldig gode steder å stenge av for Portugal. klarer jeg å bygge først på de to hvite prikkene så skal jeg ha nok område.

2125 BC [75]: Animal Husbandry kommer inn, og vi kan endelig begynne å lage svinebiff. Vi er heldige og har hester både innenfor hovedstaden, en til innenfor området vi har tenkt å ta.

1925 BC [83]: Quzco blir ferdig med en av blokkerings-settlerene; jødedom sprer seg til Portugal og Joao konverterer. Vi slår følge for diplomatiets del.

1825 BC [87]: Vi finner opp hjulet, og fortsetter til keramikk. Vi trenger sårt cottages. Vi finner og vår første barb archer; på ruten vi skal bygge by neste runde. Veldig koselig.

1800 BC [88]: Barbaren angriper ikke men flytter seg vekk, så vi bygger byen og gjør oss klar til å forsvare.

1600 BC [96] Huff, det kommer en barbarisk spydman ut av tåken i nord.

1500 BC [100] Siste blokkerings-settleren blir ferdig; Quzco begynner å bygge litt mer barb-forsvar og workere

1425 BC [103] Vi får Pottery, og kan endelig bygge Terrace(Granary) og Cottages. Ollantaytanbo gjør ferdig blokkaden mot Portugal. Starter på Bronze Working, så vi kan komme i gang med å renske landet.

1300 BC [108]: Vi har utrolig uflaks, og mister to Quechua til barbarer i nord. En shock-promoted som forsvarte i skog, klarte ikke engang å skade spydet som angrep, og den andre tapte i forsvar på hill mot en warrior. Dette ser stygt ut..

1350 BC [110]: Spydet dreper den ene forsvarende Quechuaen i Cuzco. Vi har en til igjen, men selv med Shock har han 20% odds for å vinne i angrep; vi har ikke noe annet valg enn å forsvare og håpe på det beste.

1325 BC [111]: Vi vinner såvidt det er i forsvar; heldigvis har vi en til i produksjon som kan seg av warrioren som komer etter.

825 BC [127]: Bronze Working kommer inn; eneste bronsen som er i syne er dypt i Portugal sitt område. Starter på Writing for biblioteker; økonomien vår er fortsatt helt skutt med kun 11 beakers. Bytter til Slavery og Organized Religion.

775  BC [129]: Oracle bygget. Vi har ikke engang techen til den ennå. Dette ser litt mørkt ut.

455 BC [143]: Writing kommer inn, starter på Iron Working.

320 BC [152]: Tiwanaku klarer å bygge Temple of Artemis; den var egentlig ment å feile og gi meg litt sårt trengt cash, men jeg klager ikke. Corihuayrachina blir bygget nord.

Oversiktsbilde i 320 BC

Det er dårlig med ferskvann på kartet, så stripene er planlagte vanningsruter for å få ferskvan frem til byene mine.

185 BC [161]: Vi får endelig Iron Working, og kan starte på Priesthood. Vi har i det minste jern.

70 AD [178] Vi får vår første Great person; en handelsmann. Vi bruker han til å finne opp Metal Casting; den kan sikkert bli nyttig å ha.

100 AD [180]: Huamanga bygget som den siste av kulturbyene; om litt skal den grunnlegge konfusianisme.

115 AD [181]: Gode nyheter! En Great general tyder på krig i utlandet.

175 AD [185]: Portugal grunnlegger kristendom; en liten strek i regningen. Den er i det minste på rett kontinent, så kanskje jeg får en misjonær derfra?

220 AD [188]: Vi finner opp Code of Laws, men får ikke confucianism? Den må ha forsvunnet tidligere uten at jeg har merket det. Nå begynner det virkelig å se mørkt ut her. Vi grunnlegger Vilcas på kysten.

370 AD [198]: Et lite lysglimt! Joao har bygget Apostolic Palace; med maks popvekst kan jeg kanskje klare å dra i land en tidlig diplomati-seier her. Uten det, er spillet egentlig over; jeg har fortsatt problemer med å komme over 25 beakers.

385 AD [199]: Joao har faktisk mere jødisk befolkning enn meg, så noen seier er utenkelig. jeg henger håpløst etter i alt. jeg skal nok klare å holde meg i live frem til 2050 AD, men noen vei til seier herfra ser jeg ikke.

The End

Problemet var at jeg overekspanderte for tidlig; Machu Pichu og Ollantaytambo brukte veldig lang tid før de begynte å bruke produktive ruter. Jeg skulle heller bygget produktive byer og gamblet på å få nok plass på en eller annen måte. Savnet av Bronze Working var og veldig til stede, jeg hadde ingen måte å rushe før langt uti. Det er bare en ting å gjøre, prøve igjen!

Published in: on mai 8, 2010 at 16:15  Legg igjen en kommentar  
Tags:

Civilization IV: BT#1: Bungle in the Jungle

Det som irriterer meg mest i Civ4, er hvordan kvaliteten på startposisjonen din avhenger av vanskelighetsgraden du spiller på. Spiller du på noe over Noble, er det omtrent umulig å finne en fornuftig andre-by. Sist jeg spilte Civ, så laget jeg meg et par kart som var tilpasset for å være gøy å spille på. Her presenterer jeg det første av de: Bungle in the Jungle.

Kartet er ekstra stort; og kommer med en mod for å øke antall spillere på brettet til 13.  Som navnet tilsier, er det endel jungel, men det er og passelig med sjødistanser på brettet. For å installere, last ned filen og pakk ut i Beyond the Sword mappen i Civ4 installasjonsmappen.

Hvis du prøver kartet, setter jeg stor pris på tilbakemelding på hvordan du likte det, og hvordan de forskjellige AIene taklet sine startposisjoner.

Published in: on mars 22, 2010 at 22:53  Legg igjen en kommentar  
Tags: