Kina-Syndromet

Nok en gang har det blitt lenge siden forrige post; grunnet en fin blanding av at tiden bare forsvinner uten at jeg vet hvor den blir av, og manglende spillsesjoner å skrive om. Det har blitt spilt endel i løpet av våren, men det har for det meste blitt Dominion og andre enkle spill. Dominion er veldig artig å spille, men det er ikke stort å melde om i ettertid.

Forrige fredag hadde jeg besøk av Håvard, Pål, Anders R. og Torstein og det endte (som vanlig) opp med Power Grid. Denne gangen ble det Kina brettet, som har endel underfundigheter. Den største forskjellen er at frem til steg 3, så kommer kraftverkene ut i rekkefølge, og ingen kraftverk blir fjernet som følge av manglende kjøp eller bygging av byer. Dette setter veldig preg på flyten av spillet, og personlig synes jeg det er en god ting.

Oppstarten av spillet blir og ganske forandret, da kraftverk #3 og #4 ikke er tilgjengelig, kull og olje starter på 5 € mens søppel starter på 7 €, og det ikke fylles på med nye kraftverk. Det endte med at Torstein fikk #7 for 10€, som viste seg å skulle være akkurat for dyrt… Pål kom bedre fra det med å kjøpe #8 uten like hard konkurranse; selv #6 (som normalt aldri blir solgt) ble det konkurranse om. Selv måtte jeg utby Håvard med 7 for å plukke opp #5 og på den måten sikre meg å gå først.

Første store utfordring kom av at jeg valgte å kjøpe olje, som presset prisen opp så kraftig at eneste måte Torstein kunne klare å bygge de to byene han kunne levere strøm til, var om han fikk en forbindelseskostnad på 2 eller lavere. Det var ikke veldig mange av disse tilgjengelig, så jeg så mitt snitt til å lage en spennendes start på spillet. Jeg hadde akkurat råd til å bygge trioen Beijing-Tangshan-Tianjing, som gjorde at det eneste stedet Torstein kunne bygge var på innsiden av meg. Samtidig etterlot jeg meg såpass masse plass på «innsiden» at jeg håpet å friste en annen spiller til å også starte der; og hvis ikke ville jeg ha et stort område uten konkurranse til å utvide meg på i steg 2 av spillet. Allerede på andre spiller fikk jeg napp, når Anders (i svart) valgte å bygge innenfor meg; Torstein gjorde som han måtte og bygget også sine to byer på innsiden av meg.

Dette medførte jo såklart at resten av brettet ble veldig åpent; Pål hadde bittelitt mer penger enn Torstein og fikk synes to byer med en 4-kostnadsforbindelse, og Håvard som sistemann fikk krem-plassen (så det ut som). Ettersom kostnadene på å fyre kraftverkene er så høye i Kina, går de første rundene ganske tregt unna. Siden jeg stod med 3 byer, men kun kapasitet til å levere strøm til en av de, måtte jeg jo såklart ha meg noen tidlige kraftverk. Etter noen intense budrunder fikk jeg tatt #16, som gjorde at jeg fortsatt ville være «først» i spillet selv når de andre tok meg igjen på antall byer. Alt i alt vil jeg si at det var verdt prisen å bygge tre byer i første runde, selv om jeg aldri har sett noen gjøre lignendes galskap før.

Resten av spillet var også preget av hard konkurranse om kraftverk; jeg klarte å karre til meg både #20 og #26 på to forskjellige runde; begge ganger måtte jeg betale nøyaktig smertegrensen, men jeg klare å både kjøpe kraftverket samt bygge nok byer til at det var et lønnsomt kjøp. Det så en tid ut som Håvard ville være den eneste som kunne starte steg 2 med å bygge til 7 byer, noe jeg ikke tok sjansen på så jeg bygget ut på et litt ugunstig tidspunkt og tapte dermed andreposisijon på krem-byene. Ettersom det fortsatt var endel ubygde byer i sør rundt Håvard, gikk det bra, men jeg var veldig nervøs der.

I sluttfasen ble det noen vannvittige budrunder på kraftverk, i begge ender. Torstein lot Anders få kjøpe #30 (3 søppel->6 byer) for kostnad, selv om Torstein selv trengte å utvide kapasiteten sin sårt. I motsatt ende av skalaen, gikk flere av kapasitet 6 og 7 kraftverkene for 50+€; selv ble jeg sittendes igjen med #34 uten å egentlig ha lyst på den. Ettersom de fleste andre spillerene hadde forsprang på meg i kapasitet, valgte jeg å avslutte spillet så raskt som mulig. Jeg klarte å tyne Håvard for nok penger på et kraftverk til at han ikke klarte å bygge nok byer, og Anders sprengte også budsjettet sitt. Resultatet var at jeg klarte å bygge opp til 15, og Anders var den eneste som klarte å slå følge, men med mindre penger igjen på hånden.

  • Øystein (lilla): 15/15, 47 €
  • Anders (svart): 15/16, 0€
  • Pål (blå) 13/17
  • Håvard (rød): 12/17
  • Torstein (grønn): 11/13
Advertisements
Published in: on juli 5, 2011 at 18:00  Comments (1)  
Tags:

Anmeldelse av Power Grid

Power Grid

  • Antall Spillere: 2-6, 5 er best men 3-4 fungerer veldig bra.
  • Tid: 2-3 timer
  • Spilltype: Markeds-motorikk, ressurshåndtering
  • Pris: $44.99 (Ca 4-500 kr)
  • Språk: Kun reglene har tekst, resten av spillet har symboler,så det holder at en person kan lese reglene og forklare til resten.
  • Vanskelighetsgrad (Regler): 2 – Reglene er veldig lette, og kan lett læres i løpet av første spill; mesteparten kan faktisk læres gjennom å lese denne anmeldelsen. Noen få detaljer må slåes opp.
  • Kompleksitet (Strategi): 3 – Det er ganske lett å spille relativt effektivt i spillet, men for å mestre spillet er det en del dybde å sette seg inn i.

Advarsel: Spillet inneholder endel hoderegning

Innhold

  • Dobbelt-sidig spillebrett med Tyskland på en side og USA på den andre.
  • Regelhefte
  • Et deck med kraftverk-kort og 5 oversiktskort.
  • Papirpenger
  • Trebrikker
    • 6 sett @22 = 132 hus i forskjellige farger
    • 84 ressursbrikker (24 kull, olje og søppel, 12 uran)

Innholdet i boksen

Tematikk (3/5)

Temaet i Power Grid er at man styrer et kraftselskap, som konkurerer med andre selskaper om å levere strøm til kunder. For å oppnå dette må man kjøpe kraftverk, råmateriale til å fyre de med, og forbindelser til byene hvor kundene er. Ikke fryktelig spennendes, men det fungerer bra i praksis og det er vanskelig å se for seg noe som hadde fungert bedre.

Mekanikk

Spillet er satt sammen av flere grunn-mekanikker, som hver for seg er veldig enkel, men blir veldig spennendes når man setter det sammen.

Det første som skjer hver runde, er at man justerer rekkefølgen for runden basert på hvor mange byer man har forbindelse til. Den som har koblet seg til flest byer blir «først», og må ta sine handlinger på det minst fordelaktige tidspunktet denne runden. Dersom man har like mange forbindelser (som skjer relativt ofte), så er det den som har det dyreste kraftverket som ligger «først». Det er absolutt ikke gitt at den personen som ligger først, er den som faktisk ligger best an, å plassere seg korrekt i rekkefølgen er en veldig stor del av spillet. (For første runde, så trekkes rekkefølgen tilfeldig før den blir oppdatert etter at man har kjøpt kraftverk)

Etter at rekkefølgen for runden er bestemt, skal man by på kraftverk. 8 kraftverk ligger fremme, mens resten er i bunken. De billigste 4 er tilgjengelig for å kjøpes, og hver gang et forsvinner fra markedet trekker man en ny erstatning. Spilleren som ligger først begynner med å enten by på et kraftverk, hvor man åpner en auksjonsrunde hvor alle kan delta, eller passe og gi neste spiller mulighet til å legge ut et kraftverk for auksjon. Har man først latt være å legge ut et kraftverk for salg, så kan man ikke være med å by på de senere, og man kan kun kjøpe et kraftverk i runden. Man kan kun ha 3 kraftverk, så kjøper du flere må du kassere et av de du har.

Kraftverkene som er tilgjengelig i starten av spillet

Etter at kraftverkene er på plass, går man videre til å handle råvarer. Det geniale er at prisen på råvarer varierer i løpet av spillet basert på forbruk og nye leveranser på slutten av hver runde. Siden hvert kraftverk kan lagre dobbelt så mye som det forbruker i runden, har man valget mellom å kjøpe ekstra denne runden, eller satse på at det er billigere (eller i det hele tatt tilgjengelig; flere spill har blitt avgjort av at markedet var tomt for en ressurs) neste runde. Det er spilleren som ligger «sist» som får handle ressurser først og dermed får de beste prisene.

Videre bygger man forbindelser til byer. Den første byen kan man plassere hvor som helst, mens for alle andre så må man betale for forbindelse tilbake til en by man allerede har koblet til. I starten av spillet er det kun mulighet for en spiller i hver by, men etterhvert vil det åpne opp plass til først 2, og så 3 spillere i hver by, men man må betale litt mere. Spillet slutter når en spiller bygger forbindelse til X byer, hvor X varierer avhengig av hvor mange spillere man er. Vinneren er ikke nødvendigvis den som har forbindelse til flest byer, men den som kan levere strøm til flest byer.

En veldig viktig del av spillet er å time når disse overgangene skjer, slik at man er i en posisjon til å utnytte de endringene mest mulig. Når det kommer nye plasser tilgjengelig i byene er de som oftest mye billigere enn alternativene, og ofte er det knapt nok alternativer tilgjengelig. Samtidig er det viktig å kontrollere hvor mange byer man har, slik at man ikke skyter fremst i rekkefølgen uten grunn. Det er mulig å legge endel press på naboene med å bygge de inne; men det er viktig å huske at det er mulig for de å bygge forbindelse gjennom byer du okkuperer; du bare gjør det dyrt å passere. Er det derimot et par ledige byer på andre siden, blir det fort du som er bygget inne på begge kanter.

På slutten av runden, fyrer man opp kraftverkene og gjør ressurser om til strøm, som man får betalt for. Hvert kraftverk kan levere strøm til et visst antall byer, og man kan såklart ikke levere strøm til flere byer enn man har koblet til nettverket.Samtidig blir markedet fylt på med resurser, avhengig av antall spillere og stadie i spillet.

I siste runden (når noen bygget nok byer) så får man ikke penger, men i stedet er det den som leverer strøm til flest byer som vinner. Kan flere spillere levere til like mange byer, er det penger på hånden som vinner.

Interaksjon (3/5)

Det er lite man kan gjøre for å direkte angripe sine motstandere, hvertfall ikke uten at det går like hardt utover seg selv. Likevel må man hele tiden ta hensyn til hva andre gjør; både i auksjonen om kraftverk, ressursmarkedet og kartet over forbindelser.

Balanse

Spillet er bra balansert, mye på grunn av den sterke mekanikken med at spilleren med flest forbindelser får store ulemper; dette gjør at det er vanskelig å dra fra resten. Hver eneste elektro (peng) teller gjennom hele spillet, som .

Tilfeldigheter

Det er veldig få tilfeldigheteri spillet; med unntak av hva spillerene finner på er den eneste tilfeldigheten rekkefølgen kraftverkene ligger i bunken. Dette kan påvirke enkelte spill, men jevnt over er det ikke flaks her som avgjør spillene samtidig som det er nok tilfeldighet til at hvert spill blir forskjellig.

Variasjon/Gjenspillbarhet

Mye av spillet blir likt mellom hver gang, men de tidlige valgene på hvilke kraftverk man kjøper i første runde og hvor man velger å starte har stor innflytelse på hvordan opplevelsen er.  Jeg har spilt et titalls ganger, uten at noen spill har følt like.

Det er utgitt endel utvidelser med nye kart, som også tilfører nye opplevelser.

Konklusjon (5/6)

Power Grid er et spill som føler veldig godt sammensatt, og selvom temaet virker litt flåsete før man prøver spillet så fungerer det faktisk veldig bra i praksis. Flyten går ganske fort; det er kun mot slutten når det er ganske mange tall å regne på at det blir litt dødtid mellom hver spiller.

  • Positivt
    • God mekanikk
    • Bra balanse
    • Interaksjon uten direkte konflikt
  • Negativt
    • Mye hoderegning
    • Avsluttende runder kan gå veldig sakte

Utvidelser:

  • Brett: Frankrike/Italia
  • Brett: Benelux/Sentral Europa
  • Alternative kraftverk
  • Brett: Kina/Korea
  • Brett: Brasil/Spania & Portugal
  • Brett: Russland/Japan
Published in: on februar 24, 2011 at 18:44  Comments (1)  
Tags:

Hektisk Helg

Denne helgen skulle egentlig være rolig og avslappendes; jeg hadde ingen store planer om å finne på noe. Resulatet ble at jeg etter jeg forlot jobb på fredag, var jeg hjemme i ca 4 timer (minus tid for nødvendigheter som mat, søvn, dusj, etc). På fredag hadde jeg egentlig avtale om å spise middag og slappe av med Håvard, men når Anders R. inviterte til brettspillkveld måtte man jo ta sjansen. Gjestene var Håvard, Melissa, Thorvald og undertegnede, og spillet som ble valgt var ikke overraskendes Power Grid.

For første gang prøvde vi «long game», som legger til endel ekstra kraftverk, samt større område og høyere terskel for step 2 og avslutte spillet. Kartet som ble valgt var Russland, som har litt alternative regler for kraftverkmarkedet; det er kun 3 kraftverk tilgjengelig for salg, og kun 6 totalt. Videre forsvinner kraftverk kun ut når de blir kjøpt eller den første spilleren lar være å legge et ut for salg.

Kombinasjonen av long-game og det krympede markedet hadde endel negative effekter; det kom veldig dyre kraftverk for salg veldig tidlig i spillet. Anders klarte faktisk å plukke opp 50’verket (Fusjonskraft) ganske tidlig i spillet, og både Håvard og Melissa plukket opp gode kraftverk tidlig. Selv endte jeg opp med å kjøpe 5-6 kraftverk, hvorav det kun var 2 jeg faktisk hadde lyst på; resten måtte jeg bare kjøpe fordi alternativene ikke hadde vært levelig. Resultatet ble at jeg hele tiden slet med kapasitet, og måtte bytte ut kraftverk igjen, mens resten kunne fyre på med de samme kraftverkene, og kun kjøpe nye som virkelig var oppgraderinger.

Plasseringen på kartet ble også litt spesielt, som vist under (fra når step 2  begynte). Håvard (i gul) fikk hele den østlige delen av kartet for seg selv, etter at Anders (i svart) som sistemann valgte å gjøre vest-kanten enda trangere.

Russia Long Game - Start of Step 2

Heldigvis gjorde Håvard samme feilen som meg, og undervurderte hvor utrolig mange byer som blir bygget når man er 5 (de relativt lave kostnadene mellom byer, og lave driftskostnader på kraftverkene gjorde at byene kom ekstra fort). I siste runde var det kun 3 ledige steder å bygge, og de fleste var på jakt etter mer kapasitet før spillet ble avsluttet. Håvard var først til å bygge, men trodde at Melissa kun hadde 14 fra før, og lot være å bygge. Melissa bygget de siste 3 for å avslutte spillet på 18 byer, og hadde kapasitet til alle sammen.

Russia - End Game

Jeg klarte faktisk å være den som leverte strøm til nest mest byer; men Thorval leverte like mye og hadde mere penger (jeg blåste alle mine på å tømme kullmarkedet den siste runden, i den tro det var nødvendig for neste runde).

Long-game og Russland var hvertfall en dårlig kombinasjon, som preget hele spillet; jeg er villig til å prøve long-game igjen på et annet brett med normalt utvalg av kraftverk; Russland var derimot et artig brett, selv om forbindelsene nok var litt vel billige.

Lørdagen forsvant først til handletur; først IKEA for å innrede stuen til Håvard (samt at det ble litt til min egen), før vi stoppet innom Outland på veien hvor jeg plukket opp Dominion. Dominion er et spill jeg har hatt i sikte ganske lenge, og har fått det beskrevet som et «deck-building game». Naturligvis hadde vi da antatt at man måtte bygge deck på forhånd og spille med, på samme måte som vanlige kortspill, som gjorde både meg og Håvard litt skeptisk til å prøve det. Det viser seg at vi har totalt misforstått; selve spillet går ut på at man kjøper seg kort og bygger opp et deck (Confused yet?). Uten å gå for mye i detalj her, så er det en genial mekanikk, som gir korte og interessante spill.

Etter handleturen var det en rask tur hjemom for å skifte før det bar i familieselskap, før Håvard inviterte til Rock Band på kvelden. Etter at folk var passelig sliten i øyne og hender, passet det godt med en liten runde Dominion for å lære det. Håvard var for sliten til å være med, men Åsmund og Melissa ble med. Selv om vi totalt bommet på strategiene for spillet, var det veldig morsomt å spille; forvent en mer detaljert anmeldese av spillet snart.

Published in: on februar 21, 2011 at 22:38  Comments (2)  
Tags: , ,

Første kveld i ferien

Fredag 25: Powergrid
Endelig var det tid for årets sommerferie, og i år gikk turen til sørlandet. Håvard og jeg skal en uke på hytten til Anders R sin familie, og etter en lang dags kjøretur var vi endelig fremme. Etter middagen var det tid for første runden med brettspill, og siden vi var litt sliten ble det en god gammel slager; Power Grid. I disse VM-tider tenkte vi det kunne gjøre seg med Brasil som kart; vi endte opp med rød, lilla og brun som områder, noe som førte til et meget avlangt kart.

Brasil har litt spesielle regler for ressurser; bl.a. er det veldig lite kull som kommer inn på markedet hver runde. Dette satte helt klart sitt preg på spillet, hvertfall når vi også hadde valgt litt rart område å spille på.

I starten valgte jeg å kutte av den sørlige delen; Håvard kuttet av den nordlige og Anders valgte å starte i midten. Anders var etterhvert ganske redd for å bli bygget inne; noe som førte til at han bygget mer defensivt enn offensivt. Håvard fikk veldig god uttelling på kraftverkmarkedet tidlig i spillet, og plukket opp #21 som sistemann, og #26 i runden etter som førstemann med å by mer enn både meg og Anders hadde råd til. Dette førte til en råeste økonomiske dominansen jeg har sett i spillet, hvor Håvard fyrte 2-3 flere byer enn oss andre, for mindre.

Med et slikt økonomisk forsprang var det ikke rart at Håvard vant komfortabelt, men det hjalp heller ikke på at jeg tabbet meg ut med turn-order i det Step 2 startet (noe som jeg vil anse som en av mine sterkeste sider til vanlig). Dette førte til at Håvard klarte å bruke sine oppsparte midler til å kutte meg av fra å gå inn i Anders sitt territorie; Håvard satt på 13 byer mens vi andre lå på 8-9.

  • Håvard (17/17) + 45
  • Anders (13/14) + 14
  • Øystein (12/14) + 13

(Bilder legges til når jeg er tilbake på en internettlinje som tåler det)

Published in: on juni 26, 2010 at 18:35  Legg igjen en kommentar  
Tags:

Spillkveld hos Petter og Humberto

På lørdag ble jeg invitert til Petter og Humberto, som har for tiden har besøk av Simon. Ettersom de ikke har vært med å spille før, tok jeg med både Steam og Power Grid for å  ha et litt variert utvalg; det viste seg at vi faktisk rakk å spille begge deler.

Først prøvde vi Steam, som jeg ikke har spilt før ennå (Jeg har spilt Railroad Tycoon, som er en lignende variant). Til tross for noen små uklarheter om reglene, følte jeg vi hadde en veldig god flyt på spillet. Selv om noen av oss følte seg litt utbygget og innestengt til tider, så ble slutten likevel veldig tett.

Humberto (lilla) fikk nordøst alene og jeg (blå) fikk nordvest alene, mens Petter (orange) og Simon (brun) tok den sørlige delen av kartet og kranglet litt om ruter.

  • Øystein (blå): 48
  • Petter (oransje): 46
  • Simon (brun): 42
  • Humberto (lilla): 40

Desverre så var nok ikke den runden helt representativ, ettersom jeg hadde misforstått helt hvordan «City growth» fungerte; vi kjørte den på Town og ikke på City så det ble plassert utpå endel mer gods enn det skulle ha vært. Det viktigste var vel uansett at det var gøyt å spille.

Etterpå spilte vi Power Grid på Tyskland-kartet, med de alternative powerplant kortene (denne gangen med kun 4 fjernet og ikke 8; slik som vi fant ut nok var best etter forrige gang). Jeg (blå) begynte å bygge, og tok nordvest , Petter (rødt) tok nordøst og Simon tok midten. Jeg ble ganske raskt innesperret med kun 5 byer, mens Simon fikk utnyttet plassen i midten ganske bra. Som en følge var jeg nok en gang førstemann til å bygge når step 2 begynte, og fikk bygget mange relativt billige byer.

I siste runden ble det som vanlig hard budgivning for de store kraftverkene; Simon vant kampen om den første 7’er planten (og kom opp på 16) men jeg var heldig og trakk den andre 7’eren som var med som de siste kraftverket (og kom opp på 17). Etter å ha handlet ressurser hadde jeg såvidt (7 elektro til overs) nok til å bygge opp til 17 byer og avslutte spillet.

Desverre ga ikke kraftverkene den samme gode flyten denne gangen som sist, og falt litt mer inn i den gamle syklusen med kun et kraftverk som var verddt å kjøpe (og det ene var dårligere enn i de vanlige powerplantene).

Published in: on juni 22, 2010 at 22:33  Legg igjen en kommentar  
Tags: ,

TNTF #6

Etter noen ukers opphold, var det på tide med en ny runde torsdags-spilling. Denne gangen fikk jeg besøk Håvard og Anders R. Når jeg var i Oslo tidligere i vår, plukket jeg opp de alternative kraftverkene til Power Grid, så vi fant ut vi skulle prøve de. Vi prøvde og et nytt brett denne gangen, Italia.

Vi valgte de tre midtre regionene; unngikk de to nordlige og den sørligste. Alle tre valgte å begynne i den nordlige halvparten av kartet, hvor det var billige  forbindelser. Selv klarte jeg (Lilla) å sikre meg de fleste av de billige forbindelsene, og kraftverk som var veldig billige til å drive de. Prisen for dette var å bli bygget inne, så jeg hadde kun 5 byer i step 1 mens Håvard (Rød) og Anders (Svart) hadde muligheter til å utvide seg sørover.

Ettersom de brukte noen runder på å bygge seg opp til 7 mens jeg stod og tjente penger, gikk jeg rett opp til 11 byer den runden step 2 startet. Vi hadde faktisk kjøpt så mange kraftverk, at step 3 startet runden etter step 2. På slutten var det veldig trangt om kapasitet; Anders og jeg klarte å få kjøpt oss opp til å oppnå 17 (Anders hadde trengt å kjøpe enda et plant i neste runde); mens Håvard kom opp i 16. Derimot hadde ikke Anders eller jeg penger til å bygge nok byer den runden, mens Håvard bygget opp til 17 og avsluttet og vant spillet.

Konklusjon:

  • Kartet: Italia var et spennende kart; forbindelseskostnadene og geografien førte til en annerledes oppdeling av kartet.
  • Nye kraftverk: Den største forskjellen, var at vi følte at det alltid var gode alternativer på markedet; kraftverkene passet rett og slett bedre til flyten i spillet.
Published in: on mai 28, 2010 at 20:59  Comments (2)  
Tags:

Spillkveld hos Melissa

Denne lørdagen var det spillkveld hos Melissa, og gjestene var Morten, Charlotte, Lina, Håvard og meg. Først ut var Power Grid i Frankrike.

I Power Grid er det bare en tilfeldighetsfaktor i spillet, nemlig rekkefølgen kraftverkene blir tilgjengelig.  Som vanlig ble spillet påvirket av dette; i andre runde fikk de to siste spillerene kjøpt meget effektive kraftverk fra 30-serien. Sammen med høy forsyning grunnet 6 spillere førte dette til veldig lave driftskostnader på kraftverkene.

Videre i spillet var det mange gode kraftverk som ventet i fremtidsmarkedet, og veldig dårlige som var tilgjengelige for salg. Resultatet av dette var kjøps-vegring, ingen hadde lyst til at de bak skulle få gode kraftverk. Mot slutten av spillet var det derfor ganske akkutt mangel på kapasitet blant spillerene; Morten ledet og fikk seg 13 i nest siste runde. Dette førte til at resten av spillerene mobiliserte sånn at han ikke fikk mulighet til å bygge ut til 14 byer og avslutte spillet.

Runden etter kjøpte Melissa som nest-siste spiller et av de svake kraftverkene, slik at hun og kom opp i 13 i kapasitet, og startet med det Step 3 slik at Morten kunne avslutte spillet om han ville. Håvard var sistemann til å kjøpe kraftverk, og kapret en 6-kapasitet slik at han også kom opp i 13. Vi andre tre stod igjen med 11 og 10, og dermed ingen sjanse til å vinne. Håvard og Melissa bygget bare opp til 13, så det var litt spenning om Morten ville ta ekstra-kostnaden på å bygge opp til 14 for å avslutte spillet. Han gjorde det, og vinneren måtte kåres av pengetelling: Håvard vant med ca 160, morten hadde run 150 og Melissa rundt 100.

Etterpå ville jentene spille Settlers of Catan: Cities & Knights. Håvard og meg er rimelig lei av det spillet, så vi satte oss heller ned for å lære oss Le Havre, mens Morten ble med jentene. Vi ble endel klokere på reglene og mekanikken i Le Havre, og ble enige om at det kommer til å bli et gøyt spill når vi forstår det bedre. På Settlers bordet vant til slutt Charlotte, uten at jeg kan si stort om hvordan spillet foregikk.

Published in: on mars 28, 2010 at 11:53  Legg igjen en kommentar  
Tags: , ,